Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Generelt er ikke arrangerte ekteskap akseptert i Norge, og vi må til helt andre kulturer for å finne denne praksisen i dag.

Likevel har vi denne ukulturen midt iblant oss i dagens Norge innen sære ekstreme religiøse sekter. Guds menighet i Lofoten har som en del av sitt livssyn, at når det kommer til ekteskap, så må man gifte seg med en person som også er medlem. Disse ekteskapene må nødvendigvis arrangeres og planlegges fordi svært mange innen denne lille sekta med under 500 medlemmer er i slekt med hverandre, og faren for innavl er stor. Hensikten med ekteskapet innen sekta Guds menighet i Lofoten er å produsere barn for å sikre rekruttering til sekta. Følgelig aksepteres heller ikke ekteskap mellom personer som definerer seg som tilhørende i gruppene LHBTQ . Nærmere tvangsekteskap kommer man ikke.

Nært slektskap mellom foreldre medfører en betydelig økt risiko for sykdom hos barnet som f.eks. dødfødsel, prematurfødsel, spedbarns død og medfødte misdannelser.

Når det er kjent at til tross for at leger har anbefalt medlemmer om ikke å få flere barn grunnet store komplikasjoner ved for tidlige fødsler, er dette uholdbare forhold som staten er med på å opprettholde ved å fortsette og gi statsstøtte til sekta.

Da det på NRK Brennpunkt ble stilt spørsmål om hvorfor man bare kan gifte seg med et annet medlem, ble det svart med et mot- spørsmål. Hvordan vil det gå med barneoppdragelsen dersom ikke begge foreldrene var medlemmer? Det er tydelig at det legges stor vekt på at foreldrenes livssyn skal påtvinges de unge, dermed et klart brudd på Barnekonvensjonen der barns frihet til å velge livssyn på egen hånd, uavhengig av foreldrenes, er klart definert. Ved 15 år skal en ungdom kunne melde seg inn eller ut av et kirkesamfunn, trossamfunn eller livssynssamfunn uten innblanding fra foreldre eller andre.

Det er faktisk en gjennomgående indoktrinering/hjernevask som pågår innen denne sekta ved hjelp av egne ungdomsskoler og interne ekteskap.

Trossamfunnsloven er en økonomisk tilskudds-lov, der staten har satt spesifikke vilkår for at trossamfunn skal kunne motta statsstøtte. Trossamfunnsloven regulerer ikke retten til å utøve religion eller livssyn.

Når man har opprettet sitt eget lille trossamfunn, og ikke engasjerer seg i storsamfunnet ved f.eks. politiske valg, hvor langt går da griskhet og grådighet når man likevel forlanger statsstøtte?

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir