Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Spørsmål til Guds menighet Lofoten for å avklare forhold ved deres livssyn og negative konsekvenser for barn og ungdom i sekta. Ved tidligere innlegg jeg har hatt i lokalaviser i Lofoten, har enkelte av lokalbefolkningen (kanskje medlemmer?) uttrykt misnøye med publiseringen og at framstillingen min er feil, uten å påpeke nøyaktig hva som er feil eller å fortelle hva som er riktig.
Kan nå Guds menighet belyse hvor de står, relatert til mine spørsmål, slik at lokalbefolkningen kan gjøre seg opp en mening om denne sekta basert på førstehånds opplysninger direkte fra ledelsen?
Jeg er kjent med at flere medlemmer av Guds menighet ikke engang selv har full oversikt eller kjennskap til hva livssynet de «støtter» går ut på, og at det er andre mer materielle grunner til at de er medlemmer. Men alle medlemmer sørger med sitt medlemskap for like mye i statsstøtte til sekta.
Jeg gjentar at ethvert menneske har full rett til å tro på hva det vil, men når det utbetales statsstøtte, skal livssynet ikke på noen som helst måte føre til problemer for deres barn og ungdom, ingen negativ sosial kontroll og den enkelte ungdom skal helt fritt og på egen hånd ta egne avgjørelser om hva de tror/ikke tror på, helt uavhengig av foreldrenes standpunkt. De skal også ved 15 år kunne melde seg inn/ut av hvilken som helst trosretning. De skal heller ikke påvirkes av foreldrene eller andre i sekta, til å gå inn i arrangerte ekteskap. Hvor står Guds menighet Lofoten her?
Tror Guds menighet på dommedag og at alle, både levende og døde, på dommens dag skal dømmes til himmel eller helvete?
Har Guds menighet i de senere år gått bort fra begrepet «du ender opp i helvete» og heller informerer sine unge at «det blir konsekvenser» dersom de ikke holder seg til troen Guds menighet står for? Men at meningen fortsatt er den samme fordi ingen ting i det evige evangelium kan forandres?
Kan medlemmer i Guds menighet Lofoten gifte seg med en person som ikke er medlem?
I Statsforvalteren i Agders vedtak om å frata Menigheten Samfundet i Kristiansand og Egersund statstilskudd for 2023, pekes det på tre hovedfunn:
At medlemmene ikke har rett til fri utmelding (uten konsekvenser), at barns rett til medvirkning ikke er ivaretatt, og at det blir utøvd negativ sosial kontroll av barn og unge.
Slik er også praksis i enda en av disse sære sektene som Det Almindelige Samfund i Egersund, og slik er det også i Guds menighet Lofoten, eller foreligger det nå andre fortolkninger?
I Guds menighet Lofoten får mange store problemer bare ved å tenke på utmelding; og føler seg låst til «menigheta», som de uttrykker det. Vanligvis enkle ting som å fungere på egen hånd, blir ekstremt vanskelig. De deltar ikke i 17. mai feiring, heller ikke organisert konkurranseidrett eller andre organiserte sammenkomster med ungdom generelt i samfunnet. De er utsatt for sosial boikott med ytterligere utfrysing, og alminnelig livsutfoldelse blir begrenset.
Ungdom som har fullført en av sektens grunnskoler (Vikten eller Ørsnes), fikk over noe tid psykiske problemer med å fungere i hverdagen. De føler at de ikke strekker til, at de ikke får til hva som er forventet av dem fra omgivelsene (Guds menighet), og det er kjent at ved start på videregående skole makter de ikke å takle press og angst, og de kan ikke møte på skolen hver dag gjennom uken.
Guds menighet i Lofoten er et lukket religiøst lite samfunn med ca. 490 medlemmer fordelt på de to avdelingene Flakstad og Vågan med egne styrer, og har f.eks. vært i et kritisk søkelys av NRK Brennpunkt.
Trossamfunnsloven er en økonomisk tilskudds-lov, der staten har satt spesifikke vilkår for at trossamfunn skal kunne motta statsstøtte. Trossamfunnsloven regulerer ikke retten til å utøve religion eller livssyn.
Så har vi nye aksepterte holdninger i Norge som en følge av Pride-bevegelsen som har ført til aksept av alle legninger, LGBTQ , ikke lengre bare lesbiske/homofile.
Hvor står Guds menighet på dette området?
Hva er Guds menighets holdninger og deltakelse i Mangfold- og inkluderingsstøtta?
Mangfold- og inkluderingsstøtta er en støtteordning for barn og unge som ønsker å utvikle prosjekter som har fokus på mangfold, holdninger og deltakelse.
Barne- og ungdomsorganisasjoner, fritidsklubber, ungdomshus og lokale ungdomsmiljø i Norge.
Det er først og fremst i kommunene at barn og ungdom har mulighet til å påvirke sin egen hverdag og framtid gjennom deltakelse og innflytelse i plan- og beslutningsprosesser.
Hva er Guds menighets holdninger med tanke på deres to skolers fravær fra deltakelse i 17. mai markeringer, som f.eks. skoletog?
Dersom det er slik at disse to skolene har en form for markering av 17. mai for seg selv, uten kontakt med andre som feirer dagen, hva er da grunnen for dette og hvilken lærdom er det for unge mennesker der en felles grunnlov feires nasjonalt?
Guds menighet Lofoten er en lukket sekt fordi ingen informasjon kommer ut til lokalbefolkningen. De selv uttalte i NRK Brennpunkt-programmet at de ikke var lukket, «våre dører er åpne» sa de, og med et slikt svar viste de med all tydelighet at åpenhet forstår de ikke hva betyr. Så lenge de mottar statsstøtte har den øvrige befolkning krav på informasjon om hvorfor de må drive egne skoler for sine barn og ungdom.
I tiden etter NRK Brennpunkt-dokumentaren følte Guds menighet seg hardt presset og var faktisk ute i lokalavisene og «takket lokalsamfunnet for at de ikke ble fordømt». De har dermed belyst redselen for lokal motstand mot deres virksomhet, og vi finner kanskje i dette forklaringen på graden av lukkethet?
Hvorfor informerer ikke Guds menighet Lofoten offentlig om sin aktivitet og hvordan er forholdet til Barnekonvensjonen for deres barn og ungdom?
Hvorfor er det ikke offentlig informasjon om ledig kapasitet ved begge ungdomsskolene de driver, der enhver skal kunne søke om elevplass? Dette var ett av kriteriene myndighetene stilte før tillatelse om oppstart ble gitt.
Nå forventer ikke jeg noen som helst slags oppklaring eller informasjon fra Guds menighet Lofoten; til det er de altfor usikker på hvordan flertallet i lokalbefolkningen vil reagere. Dermed har de faktisk kommet med en innrømmelse om at de er fullt klar over at de står svakt og har ingen relevans i dagens Norge.
Det gjenstår kun å inndra statsstøtten, så kunne man glemme denne perifere gruppen og være vitne til at disse ekstreme holdningene uunngåelig dør ut.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Mohamad Elmasry
Maoz Inon
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Tarik Cyril Amar
Petra Lesjak Tušek
Gideon Levy
Rachel Marsden
visit website
