Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Politikerne har satt oss som skoler opp mot hverandre, der vi skal kjempe for hvilken skole som har livets rett. Helt uten omtanke for den emosjonelle belastningen dette påfører ikke bare oss som ansatte, men hele bydeler. Det skulle ikke være mulig i dagens opplyste samfunn å drive en så elendig saksbehandling, som tydelig bærer preg av hastverk og uaktsomhet.
Hvem vinner slaget om sin arbeidsplass?
Vi er nå satt til å argumentere og dokumentere overfor politikerne om hvilke faktorer som skal medvirke til å snu vektstangen i vår favør, noe som blir en merbelastning i en allerede krevende arbeidshverdag. Arbeidsinnsatsen blir deretter og dette arbeider stjeler dyrebar tid og energi, som vi skulle brukt på skolerelaterte oppgaver som bidrar til overskudd og positivt engasjement. De alle fleste av oss er fleksible, men når du har funnet en arbeidsplass med et helsefremmende arbeidsmiljø, så er det ingen av oss som ønsker å bli tildelt et nytt arbeidssted. Det tar tid å bygge tillit, samt et godt, inkluderende og velfungerende arbeidsmiljø kommer ikke av seg selv.
Hvor skal vi og våre elever gå?
I vår korrespondanse med politikerne i posisjon har vi fått høre, at det er lettere å legge ned Hunstad barneskole, siden dette bare berører tre skoler. Samtidig er det plass til alle våre 260 elever på Mørkvedbukta og Mørkvedmarka i dag.
Mørkvedmarka skole er tilfeldigvis min tidligere arbeidsplass gjennom 20 år, så jeg har veldig god kjennskap til den skolen. Da jeg var lærer der var arbeidsdagen preget av trangboddhet og store klasser på rundt 25–26 elever med en lærer i klasserommet. Arbeidsrommene var særdeles trange med mange ansatte «stuvet» inn på få kvadratmeter per person. Når den ene reiste seg, så måtte personen bak sitte i ro, så veldig intimt og nært, men du verden så hyggelig vi hadde det. Mer frustrerende var det, dersom vi fikk en telefon fra en forelder, da var det å «jakte» på et rolig «krypinn» for å kunne høre hva vedkommende sa. Så får vi si, heldigvis er arbeidsmiljøloven blitt gjeldende for oss lærere også, takk og lov.
Fungerer arbeidsmiljøloven like godt i praksis som på papiret?
I lovverket kan man lese at hver ansatt har krav på et arbeidsrom på minimum 6 m², der det tidligere var lovpålagt med 4 m². Dersom 100 av våre elever med tilhørende lærere skal arbeide på Mørkvedmarka skole, så er det interessant å vite hvordan arbeidsrommene har endret seg i tiden etter ny lovendring. Realiteten er at hver ansatt har i overkant av 3 m², så dette er ikke engang godkjent i henhold til tidligere lovgivning. Da er det betimelig å spørre: Har kommunen fått dispensasjon fra lovverket eller har kommunen rett og slett ignorert arbeidsmiljølovens bestemmelser?
Hva gjør kommunen for å gi de ansatte godkjente arbeidsvilkår?
Mørkvedmarka skole har 24 klasserom der 19 rom er i bruk og 5 er «ledige». Dersom de ansatte skal få godkjente arbeidsrom, så må halvparten av de 5 «ledige» klasserommene omdisponeres til arbeidsrom for lærerne. Denne omdisponeringen løser bare utfordringen med de ansatte som allerede arbeider der i dag, men dersom flere av våre ansatte skal dit, så må ytterligere areal omdisponeres.
Hvor mye ledig kapasitet har egentlig skolen til å ta imot 100 av våre elever?
Dersom vi tar utgangspunkt i at de 24 klasserommene nå er redusert til 21 rom av 60 kvadratmeter i størrelse og skolen har rundt 380 elever. Så er det nok fristende å fylle opp rommene til randen med 26 og 27 elever i hver klasse, men ivaretas da opplæringsloven for eleven og arbeidsmiljøloven for den ansatte?
I henhold til lovverket og Kunnskapsløftet 2020 så skal hver elev ha et areal på 2,5 m². Skal man følge elevnormen med 15 elever på småtrinnet som utgjør 37,5 m², og 20 elever på mellomtrinnet som utgjør 50 m². Da har man henholdsvis 22,5 m² igjen på småtrinnet og 10 m² igjen på mellomtrinnet av rommets 60 m². Hvor mange elever får man egentlig plass til i et rom på 60 m², når man også skal tilrettelegge for universell utforming, inneklima og ventilasjon, avstand til vindu og dører, inventar som vask, søppelsortering, skap, elevhyller og kateter til læreren?
Må lærerne også ha plass i klasserommet?
Så er det veldig fint å kunne bevege seg mellom hver pult, sette seg ned på huk ved siden av hver elev, dersom man fremdeles er fleksibel og ikke har behov for en krakk hengende på slep. For det er vel et ønske, at vi som godt voksne arbeidstakere skal stå lengst mulig i yrket? Ja, da er tilrettelegging og plass som er viktig. Angående plass i klasserommet, som er der vi lærere tilbringer det meste av vår arbeidsdag, så tolker vi lovverket slik at vi også der skal tilgodesees med 6 m² tumleplass. Jeg er av den «vandrende lærertypen» som ikke sitter stille ved mitt kateter, så dersom mine 6 m² ble innskrenket til elevenes arealnorm, så ville det bli en utfordrende arbeidssituasjon med elevene enda tettere på.
Hva med plass til laget rundt eleven?
Samtidig arbeides det for at vi skal bli flere hender som kan ivareta og hjelpe til i en læringssituasjon, så da bør det være plass til en assistent eller annet fagpersonell med rett kompetanse, dersom man skal snu den negative utviklingen i skolen med økende skolevegring, vold og trusler.
Det snakkes mye om laget rundt eleven, men tenker at dette laget rundt eleven begynner å bli temmelig tynnslitt. Det bli interessant å se status på dette hjelpende laget, når kommunen er ferdig med sin nedbemanning av de 200 årsverkene.
Likevel er det viktig å tenke positivt og at det blir flere avhjelpende hender i arbeidet med et positivt og helsefremmende arbeidsmiljø for alle involverte, men da var det dette med tilgjengelig areal i klasserommet. Hvor mye plass er det egentlig igjen til våre 100 elever på Mørkvedmarka skole, når kommunen skal drive skole i henhold til arbeidsmiljøloven?
En «liten» digresjon på slutten: Hvilke andre steiner er det mulig å snu?
Opplæringsloven krever at barn skal gå på skole, men det er ingen lov som krever at folk skal gå i kirka, så når alle steiner skal snus i henhold til våre folkevalgte, hva bør man da legge ned?
Her setter jeg to ting opp mot hverandre, men dersom pengene er borte, så handler det om prioriteringer som smerter minst. Er det barns trygge skolevei og oppvekst i et kjent nærmiljø som bør prioriteres eller er det tilgang til den offentlige kirken som veier tyngst. Dette er et tilsvar på hvilke steiner som politikerne muligens ikke har sett på. Videre kan vi lese i kommunens planer om bygging og bystyrets forestående behandling om støtte til Domkirkens lokaler på drøye 80 millioner. Bare et lite steinkast fra denne lokasjonen, så har vi et veldig tilgjengelig og romslig rådhus, som kan huse de fleste av disse «kontorløse menn». Det blir interessant å følge den saksbehandlingen, når den tid kommer. Forhåpentligvis finnes det flere steiner som ikke er belyst, men det som er sikkert er:
De folkevalgte sliter med byrden og valg de nå er satt til å ta en avgjørelse på, og ingen av oss ville vært i deres sko nå. Vi håper og tror at de tar kloke og gode valg til beste for eleven og byen vår.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Mohamad Elmasry
Maoz Inon
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Tarik Cyril Amar
Petra Lesjak Tušek
Gideon Levy
Rachel Marsden
visit website
