Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Alle som kjenner meg vet at jeg er i overkant glad i verdens vakreste kyst. Alle som kjenner meg vet at jeg ikke er så veldig politisk engasjert og alle som kjenner meg vet at jeg aldri har gått i fakkeltog eller demonstrert for å vise min motstand mot overmakta eller all faenskapen som skjer rundt oss.

Alle som kjenner meg vet at jeg heller kvesser blyanten når jeg vil beskrive det jeg mener er galskap satt i system.

Jeg har i mange år tilbrakt fritiden i båten min langs den nordnorske kysten. Jeg har delt hundrevis av bilder og beskrevet verdens vakreste kyst fra sjøsiden. Jeg har møtt fantastiske folk som har levd av havet og jeg har lyttet til deres historier.

Dette er historier som er grunnlaget for den nordnorske kulturen, nordlendingenes kjærlighet til landsdelen sin og kunnskapen om havets rikdom som nesten hele landsdelen er bygd opp rundt.

På Hitra var det to brødre, Ove og Sivert Grøntvedt som startet med å holde laks som husdyr tidlig på syttitallet. Ingen viste da at dette skulle bli starten på et eventyr og en utvikling ingen hadde sett maken til. Konsekvensene hadde heller ingen sett for seg, noe de styrende myndigheter heller ikke i dag har full oversikt over.

Stikkprøver har nå vist at ikke alt er så fantastisk som næringen selv skulle ha det til. Rømninger, utslipp som påvirker miljøet, sykdommer og dødelighet er bare litt av problemene som må løses før næringen er i nærheten av å være bærekraftig.

Stor dødelighet fikk vi presentert i beste sendetid etter noen uanmeldte besøk av mattilsynet. Halvdød og død fisk var på vei til slakting, noe som ble benektet av de involverte men som ikke akkurat økte appetitten min på oppdrettslaks.

Ifølge Havforskningsinstituttet døde 58 millioner laks i oppdrettsanleggene i 2022 på grunn av blant annet lusebehandling, sykdom og vannmiljø.

Det er tapstallene og kostnadene med lakselus og andre kostnadskrevende negativiteter som selvfølgelig gjør at flere lakseoppdrettere nå ser på landbaserte anlegg. Jeg får meg ikke helt til å tro at det er for å ta vare på miljøet og dyrevelferden at de velger å flytte på land.

Nå har de griset til fjordene våre. Nå går de løs på skjærgården med dynamitt og anleggsmaskiner.

På Helgelandskysten med sitt vakre og ikoniske landskap ligger, eller lå, Lille Indre Rosøya som jeg flere ganger har passert på vei til eller fra Rødøy. Nå er hele den lille øya forvandlet til en anleggsplass. Gigante Havbruk med Kjell Lorentsen i spissen har vært på butikken og kjøpt dynamitt og er nå i full gang med å rasere nordlendingenes stolthet. Verdens vakreste skjærgård.

Dette er ett av de største inngrepene i natur som er definert som inngrepsfri, minst en kilometer fra bebyggelse og i strandsonen ifølge NRK.

Lorentsen selv bagatelliserer hele prosjektet og sier til NRK at det er 300 øyer igjen i området og innrømmer at inngrepet er stort men sier: « Hvis jeg ser det i fugleperspektiv så er det bitte lite»

Veldig klokt sagt. Jo høyere fuglen flyr jo mindre er problemet. Flyr den høyt nok er problemet borte.

Ser vi på valget av lokasjon forstår vel de fleste at dette er bare begynnelsen på galskapen. Her ligger alt til rette for en utvidelse til Indre Rosøya, Ytre Rosøya og Verholmen. Kjell Lorentsen er en dyktig forretningsmann og forstår selvfølgelig at jo mere dynamitt han kjøper, desto større kvantumsrabatt får han.

Flere holmer og skjær i vårt nærområde står for tur. Feøya på Fleinvær, Verholmen i Meløy og Store Kalvøya på Landegode er klare til å bli sprengt i filler om ikke noen setter foten ned.

Som ivrig laksefisker i mange år så spiser jeg ikke oppdrettslaks. Ikke bare av prinsipp men også at det er to helt forskjellige produkter. Jeg spør ofte om suget etter profitt skal få fortsette å ødelegge havet, fjordene våre, elvene våre, skjærgården vår og norsk natur. En natur som det ikke finnes maken til i hele verden. En urørt natur som tilreisende fra hele verden betaler dyrt for å kunne få oppleve.

Ifølge ILaks.no ligger det planer om landbaserte oppdrettsanlegg med en årlig produksjon av nærmere 1,2 millioner tonn laks. Å flytte problemet opp fra fjordene våre og opp på bevaringsverdige svaberg og holmer gjøres verken for å skåne miljøet eller for å bedre dyrevelferden.

Å overlate til lokalpolitikerne å sette godkjentstempel på dette hærverket på skjærgården vår ser vi resultatet av nå. Det er Den Norske regjering som skal sørge for strengere lover så hovedansvaret må plasseres der og det haster!

Det skal ikke være nok å anlegge en liten urtehage på taket for å få groteske byggeprosjekter godkjent.

Det holder nå!

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Med dynamitt skal landet knuses - Lars Harby
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Med dynamitt skal landet knuses

10 1
13.01.2024

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Alle som kjenner meg vet at jeg er i overkant glad i verdens vakreste kyst. Alle som kjenner meg vet at jeg ikke er så veldig politisk engasjert og alle som kjenner meg vet at jeg aldri har gått i fakkeltog eller demonstrert for å vise min motstand mot overmakta eller all faenskapen som skjer rundt oss.

Alle som kjenner meg vet at jeg heller kvesser blyanten når jeg vil beskrive det jeg mener er galskap satt i system.

Jeg har i mange år tilbrakt fritiden i båten min langs den nordnorske kysten. Jeg har delt hundrevis av bilder og beskrevet verdens vakreste kyst fra sjøsiden. Jeg har møtt fantastiske folk som har levd av havet og jeg har lyttet til deres historier.

Dette er historier som er grunnlaget for den nordnorske kulturen, nordlendingenes kjærlighet til landsdelen sin og kunnskapen om havets rikdom som nesten hele landsdelen er bygd opp rundt.

På Hitra var det to brødre, Ove og Sivert Grøntvedt som startet med å holde laks som husdyr tidlig på syttitallet. Ingen viste da at dette skulle bli starten på et eventyr og en utvikling ingen hadde sett maken til. Konsekvensene........

© Avisa Nordland


Get it on Google Play