Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I det følgende kommer jeg med noen av årsakene til at min tidligere så store beundring av reindriftssamers liv og virke, nå dessverre er i ferd med å gå over til sterk irritasjon og skuffelse.

Først: Når skal denne yrkesgruppen med sine aktivister også begynne å snakke om sine plikter i storsamfunnet, noe som alle vi andre alltid må forholde oss til, for at samfunnet vårt skal fungere tilfredsstillende? En sitter igjen med en følelse av at denne gruppen samer stadig krever økte rettigheter og påberoper seg hevd på ulike landarealer, særlig i Nord-Norge, og det uten å ha noe fokus på sine plikter. I tillegg bruker mange samiske aktivister «offerkortet» fra tidligere urettmessig behandling i altfor stor grad. Dette er handlinger som ligger langt tilbake i tid, og som jeg på ingen måte vil bagatellisere, men nå er det på tide for alle samer å legge denne offerrollen bak seg og begynne å leve i 2024. Mange av oss kan sikkert ha opplevd en vond fortid, men likevel må vi en gang være villig til å «sette strek», og forholde oss til nåtiden. Ellers vil vi ikke kunne leve meningsfulle liv med våre rettigheter og plikter.

Min endrede holdning overfor reindriftssamer «toppet seg» under de langvarige og meningsløse aksjonene en gruppe samiske aktivister gjennomførte foran regjeringskvartalet i Oslo og til dels inne i selve Stortingsbygningen i 2023, hvor de protesterte høylytt mot vindmøllene på Fosenfjellet. Her valgte de å tolke dommen i Høyesterett som om utbyggingen var et menneskerettighetsbrudd, selv om retten ikke brukte tilsvarende formulering. Og, med dagens urolige verden med grusomme krigsforbrytelser flere steder, føler jeg at betydningen av et så alvorlig ord, blir misbrukt i denne forbindelse. Aktivistene krevde også at alle vindturbinene måtte rives for at reindriften skulle overleve, selv om retten heller ikke krevde dette. En del av de unge aktivistene, med Ella Marie Hætta Isaksen i spissen, viste dessuten en oppførsel overfor våre myndigheter som står «til stryk», både i væremåte og kjeftbruk.

Hadde det enda vært riktig det disse aktivistene forfektet til allmennheten, så kunne de kanskje fått litt sympati. Men, realiteten er at ingen kan påvise noen skadevirkninger for reindriften i dette fjellområdet verken før, under eller etter utplasseringen av vindturbinene. Dette viser blant annet statistikk som ligger tilgjengelig ute på Statistisk sentralbyrå sine sider. Det er ikke mulig å påvise at vindkraftanleggene har hatt negative konsekvenser for reindriften på Fosenfjellet. Verken reintall eller kjøttproduksjon har endret seg vesentlig for reinbeitedistriktet fra 2015 – året før byggingen av vindkraftanleggene startet – og frem til i dag. Dette er da også utgangspunktet for det utredningsarbeidet som Olje- og energidepartementet har påbegynt i etterkant av Høyesterettsdommen fra oktober i 2021. Et utredningsarbeid som kommer altfor sent og, som etter sigende, reindriftssamene i området og aktivister bruker alle midler på å sabotere. Dette viser da også at Høyesterett avsa sin dom på helt feil grunnlag, noe som sjokkerer meg. Vi bør da kunne stole på vår øverste rettsinstans?

Hvordan Hætta Isaksen og hennes medaktivister dag etter dag fortsatt kan stå frem og hevde denne usannheten om reindriftens undergang på Fosenfjellet, hvis ikke vindturbinene fjernes, er for meg en gåte? Og det uten å bli skikkelig imøtegått. Hvor er det blitt av kritiske medier i denne saken?

Ikke nok med det, i desember 2023 ble vindkraftutbyggerne og reineierne på Sør-Fosen sijte enige om en avtale som innebærer at reineierne her vil få en årlig utbetaling på rundt 7 millioner kroner i hele konsesjonsperioden frem til 2045. Gjennom denne perioden på 25 år tilsvarer det ca. 175 millioner kroner. Når det så er bare 3 reindriftsfamilier i denne sijten, så blir det jo en rimelig lukrativ årslønn for hver familie. Dette kommer i tillegg til at de også fikk utbetalt flere hundre tusen kroner i anleggsfasen. Slike «lottogevinster» kunne sikkert flere nordmenn ha tenkt seg å få være med på? Og, jeg er redd strømabonnentene i området kan vente seg økte strømregninger, når vindkraftselskapet skal dekke inn disse merutgiftene. Reineierne får dessuten tilleggsareal, som staten skal sørge for, noe som sannsynligvis vil medføre enda flere millioner kroner ut av «felleskassen». De får i tillegg vetorett på videre vindkraft etter endt konsesjonsperiode. Omtrent det samme beløpet må vel vindkraftutbyggerne ut med til Nord-Fosen sijte, når de måtte bli ferdigmeklet. En mekling som staten også subsidierer med mange millioner kroner for å avvikle, etter hva jeg forstår. Når verken reintall eller kjøttproduksjon har endret seg vesentlig for reinbeitedistriktene fra 2015 og frem til i dag, så må jeg si at de til sammen seks reindriftsfamiliene her får rimelig godt betalt for et krav som både er urettmessig og basert på usannheter. Her er det fristende å bruke Mark Knopflers så treffende sangtittel: «Money for Nothing».

Likeså passer det vel også å nevne at denne avtalen innebærer etter partenes og departementets vurdering, at det ikke foreligger en krenkelse av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Da er det betimelig å spørre seg hvorfor reindriftssamene nå plutselig mener disse vindturbinene ikke lenger utgjør et såkalt «menneskerettighetsbrudd». Kan det være fordi det her legges nok mange millioner kroner «på bordet»? Rent logisk så må vel den samme konklusjonen nå gjøre seg gjeldende også for en kommende avtale for Nord-Fosen sijte. For, denne utbyggingen kan da vel ikke utgjøre et «menneskerettighetsbrudd» bare på den ene halvdelen av fjellet?

I tillegg kan jeg også nevne at i forbindelse med at Kjøllefjord vindpark ble satt i drift i 2006, gjennomførte Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet et forskningsprosjekt hvor blant annet konsekvensene av vindkraftutbyggingen på rein ble undersøkt. Her ble det gjort undersøkelser både før, under og etter anleggsfasen. Det ble ikke funnet noen beiteunnvikelse verken i anleggsfasen eller i driftsperioden. Reinbeitedistriktet var selvfølgelig sterkt imot også denne utbyggingen i Kjøllefjord, men reindriftssamene klarte likevel også her å forhandle seg frem til flere hundretusen kroner som erstatning for «ulemper» i anleggsperioden, og for tap i driftsperioden ble den årlige erstatningen satt til 90000 kr til hver reindriftsfamilie. Dette fikk de altså fremforhandlet før det ble klart at utbyggingen ikke hadde noen konsekvenser for reinens beitemuligheter. Forstå det den som kan! Den samme konklusjonen om ingen påvirkning for reindriften, ble da også bekreftet på NRK av anleggsarbeidere under utbyggingen av et annet vindkraftanlegg i Finnmark for rundt et år siden.

Skal så resten av Norges befolkning bare godta at det kun er reindriftssamer som ut fra egeninteresse, skal få definere «sannheten» i slike viktige miljøsaker som grønn energiutbygging? Ja, jeg har så langt ikke lest en offentlig rapport som bekrefter store negative konsekvenser ved vindkraftutbygging i såkalte reindriftsområder. Min erfaring etter mange turer i reinbeiteområder gjennom et langt liv, er da også at tamreinen går akkurat hvor den vil. Hvorfor får da likevel Hætta Isaksen og hennes likesinnede fortsatt lov til å spre slike usannheter ved enhver anledning – uimotsagt?

Kan dette være noe av årsaken til at det rapporteres om økt samehets her i landet?

Nå forstår jeg det slik at våre myndigheter har begynt å gjøre mer egne undersøkelser i forbindelse med kommende vindkraftutbygginger, noe som er på høy tid. Da vil forhåpentligvis vedtak om grønn energisatsing for ettertiden bli fattet ut fra fakta, og ikke ut fra ensidig synsing og usannheter. Og, Høyesterettsdommerne bør også gå noen runder med seg selv, når det gjelder å innhente fakta fra uavhengige og seriøse forskningsrapporter, om de i fremtiden skal kunne fatte troverdige avgjørelser i lignende saker. For betydelig mer utbygging av havvind, vil nok over tid bli altfor dyrt å gjennomføre og representerer dessuten usikkerhet for havmiljøet, slik jeg ser det. Derfor vil vindkraftutbygging på land etter all sannsynlighet bli det raskeste og mest realistiske alternativet for økt grønn energiproduksjon i fremtiden, hvis da ikke myndighetene heller velger å bygge ut mer vannkraft.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Hvorfor makter verken våre myndigheter eller vår høyeste domstol å få frem sannheten i møte med saker hvor reindriften er involvert? - Kurt Rikardsen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Hvorfor makter verken våre myndigheter eller vår høyeste domstol å få frem sannheten i møte med saker hvor reindriften er involvert?

8 1
17.02.2024

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I det følgende kommer jeg med noen av årsakene til at min tidligere så store beundring av reindriftssamers liv og virke, nå dessverre er i ferd med å gå over til sterk irritasjon og skuffelse.

Først: Når skal denne yrkesgruppen med sine aktivister også begynne å snakke om sine plikter i storsamfunnet, noe som alle vi andre alltid må forholde oss til, for at samfunnet vårt skal fungere tilfredsstillende? En sitter igjen med en følelse av at denne gruppen samer stadig krever økte rettigheter og påberoper seg hevd på ulike landarealer, særlig i Nord-Norge, og det uten å ha noe fokus på sine plikter. I tillegg bruker mange samiske aktivister «offerkortet» fra tidligere urettmessig behandling i altfor stor grad. Dette er handlinger som ligger langt tilbake i tid, og som jeg på ingen måte vil bagatellisere, men nå er det på tide for alle samer å legge denne offerrollen bak seg og begynne å leve i 2024. Mange av oss kan sikkert ha opplevd en vond fortid, men likevel må vi en gang være villig til å «sette strek», og forholde oss til nåtiden. Ellers vil vi ikke kunne leve meningsfulle liv med våre rettigheter og plikter.

Min endrede holdning overfor reindriftssamer «toppet seg» under de langvarige og meningsløse aksjonene en gruppe samiske aktivister gjennomførte foran regjeringskvartalet i Oslo og til dels inne i selve Stortingsbygningen i 2023, hvor de protesterte høylytt mot vindmøllene på Fosenfjellet. Her valgte de å tolke dommen i Høyesterett som om utbyggingen var et menneskerettighetsbrudd, selv om retten ikke brukte tilsvarende formulering. Og, med dagens urolige verden med grusomme krigsforbrytelser flere steder, føler jeg at betydningen av et så alvorlig ord, blir misbrukt i denne forbindelse. Aktivistene krevde også at alle vindturbinene måtte rives for at reindriften skulle overleve, selv om retten heller ikke krevde dette. En del av de unge aktivistene, med Ella Marie Hætta Isaksen i spissen, viste dessuten en oppførsel overfor våre myndigheter som står «til stryk», både i........

© Avisa Nordland


Get it on Google Play