Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Energiminister Aasland sier til pressen at ved vindkraftutbygging vil regjeringen kompensere for tapt natur og samiske rettigheter, ved å gi mer penger. Det er altså det han har lært av Fosen-dommen. At alt kan kjøpes. Hvis dette hadde vært en Høyre-regjering ville jeg ikke blitt så overrasket, men dette kommer fra partiet som kaller seg Arbeiderpartiet. Uansett bør jeg ikke være så veldig overrasket. Dette så vi jo allerede da strømprisen gikk til værs på grunn av den feilslåtte energipolitikken vår regjering har underbygget. Allerede da synes Arbeiderpartiet at den rette løsningen var å kjøpe seg ut av problemene. Botemiddelet da var almisser til folket. Altså ikke et forsøk på å løse problemet, men å betale seg ut av problemet med strømstøtte.
Nå ser det ut til at dette har blitt den foretrukne løsningen på alt de ikke lykkes med. Å kjøpe det resultatet de ønsker. Men er det virkelig denne veien Arbeiderpartiet ønsker å gå? Problemet med denne taktikken er at den fordrer at det Aasland vil kjøpe faktisk er til salgs. Det mener jeg at det ikke er. Vi har ikke anledning til å selge vår natur, for den er ikke vår å selge. Den tilhører de kommende generasjoner. De som ikke enda har stemmerett, de som ikke enda er født og de som ikke enda engang er påtenkt. Det er de som skal overta den naturen vi, som kun er her i en svært liten del av evigheten, er satt til å forvalte. Hva får en statsråd som Aasland til å tro at han, i dag, kan kjøpe det våre etterkommere skal overta «i morgen». Er det hybris? Har hans omgang med makteliten i Europa fått ham til å tro at han er hevet over sitt eget folk? Eller er det den manglende evnen til å innrømme at han har tatt feil i energipolitikken? Jeg heller mot det siste. Det er bare å se hvor lang tid det tok før Gro Harlem Brundtland kunne innrømme at behandlingen av Altasaken kanskje ikke var helt riktig. Dette er Arbeiderpartiet. Hvis vi er heldig, og Aasland lever lenge nok, får vi kanskje høre en angrende synder om tretti års tid. Hvem vet? Kanskje han da innrømmer at det var feil å gi bort vår natur til kapitalindustrien. For det er det vi er i ferd med å gjøre. Vi nærmest gir bort store naturområder til store internasjonale selskap, som pantsetter de samme områdene for flere hundre millioner euro. Det er verdien finansmarkedet setter på vår natur. Hvilken pris setter vi på den? Finansmarkedet har forstått hvor stor verdi vår natur har. Når skal vår regjering forstå det samme?
Når det gjelder våre rettigheter og kulturelle bruk av naturen gjelder det samme. Vi har ikke anledning til å selge det heller, for også det er våre etterkommeres arv. Nordmenn og samer har i flere tusen år brukt og forvaltet den samme naturen uten nevneverdige problemer. Vår rett til å bruke og høste fra naturen er nedfelt i allemannsretten, og de samiske rettighetene som urfolk står enda sterkere i internasjonale konvensjoner. Det kumulative tapet av beitemark var et av de viktigste argumentene i Fosen-dommen, altså det som er samlet opp over tid. Hvordan tenker Aasland at han skal betale seg ut av det? Hva gjør han når det ikke finnes tilgjengelig beite som erstatning for det som går tapt? Tenker han da at det er bare å legge mer penger på bordet? Det vitner i så fall om en ganske skremmende holdning til våre urfolks rettigheter. Da kan det se ut til at vår regjering ikke tror at den samiske kulturelle utøvelsen av reindrifta egentlig betyr noe for dem. At disse rettighetene kan forbigås bare man legger nok penger på bordet. Det som er foruroligende i dette er at det skjer kort tid etter at sannhets- og forsoningskommisjonen har avsluttet sitt arbeid og levert sin rapport. Har ikke Aasland lest denne? Eller har han tolket den dit hen at overgrep mot samisk språk og kulturutøvelse er noe som har foregått i flere hundre år, og derfor nærmest er en norsk tradisjon, en norsk rettighet? Det siste kan han jo på et vis ha rett i, men jeg trodde målet med sannhets- og forsoningskommisjonens rapport var at vi skulle lære av tidligere overgrep, for å unngå å gjøre de samme overgrepene igjen. Det ser dessverre ikke slik ut nå. Det kan se ut som om vår regjering vil opprettholde tradisjonen med overgrep ved å bagatellisere reindrifta som en viktig samisk kulturbærer. For det er det de gjør når de nå tilbyr penger som kompensasjon. Det er bestikkelser. Et forsøk på å korrumpere en kultur, et urfolk, en tradisjon og det ser ikke pent ut. Det sies at makt korrumperer. Det gjør også penger, og regjeringens forsøk på å kjøpe seg ut av de samiske rettighetene er, slik jeg ser dette utenfra, et forsøk på å undergrave disse rettighetene ved å anta at det kan settes en pris på dem. Altautbyggingen skapte dype sår mellom den samiske befolkningen og staten. Det samme gjorde Fosen-saken. Vil våre folkevalgte noensinne lære? Eller har de tenkt å fortsette sine overgrep for så å opprette en ny sannhets- og forsoningskommisjon om en tjue-tretti års tid, og da forsøke å reparere dagens overgrep?
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Grep eller overgrep, Aasland?
35
0
21.05.2024
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Energiminister Aasland sier til pressen at ved vindkraftutbygging vil regjeringen kompensere for tapt natur og samiske rettigheter, ved å gi mer penger. Det er altså det han har lært av Fosen-dommen. At alt kan kjøpes. Hvis dette hadde vært en Høyre-regjering ville jeg ikke blitt så overrasket, men dette kommer fra partiet som kaller seg Arbeiderpartiet. Uansett bør jeg ikke være så veldig overrasket. Dette så vi jo allerede da strømprisen gikk til værs på grunn av den feilslåtte energipolitikken vår regjering har underbygget. Allerede da synes Arbeiderpartiet at den rette løsningen var å kjøpe seg ut av problemene. Botemiddelet da var almisser til folket. Altså ikke et forsøk på å løse problemet, men å betale seg ut av problemet med strømstøtte.
Nå ser det ut til at dette har blitt den foretrukne løsningen på alt de ikke lykkes med. Å kjøpe det resultatet de ønsker. Men er det virkelig denne veien Arbeiderpartiet ønsker å gå? Problemet med denne taktikken er at den fordrer at det Aasland vil kjøpe faktisk er til salgs. Det mener jeg at det ikke er. Vi har ikke anledning til å selge vår natur, for den er ikke vår å selge. Den........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Mohamad Elmasry
Maoz Inon
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Tarik Cyril Amar
Rachel Marsden
Petra Lesjak Tušek
Gideon Levy
