Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kunstig intelligens kan påvirke atferden til hver og en av oss ved å få de som ikke føler seg flinke til å bli flinke, og dermed oppleve mestring, utholdenhet og suksess. Vi kan se for oss at de personer som ingen trodde kunne bli gode, nettopp er de som blir de beste. Det er dette kunstig intelligens kan få til.

Er det noen måter vi kan få de som presterer dårlig til å bli fremtidens vinnere? Dette høres usannsynlig ut. Men det er påvist at det ikke alltid er slik at den vi tror er den som vil bli best, ser den som blir best.

Forfatteren og journalisten James Surowiecki viser noe interessant i sitt eksperiment. Det er tre grupper. Den ene gruppen består av 12 eksperter innen det emnet hvor det skal tas en beslutning. Den andre gruppen består av 12 noviser. Den tredje gruppen består av 12 personer som ikke har kunnskap om det emnet hvor det skal tas en beslutning. Hvem får oftest rett? Svaret er enkelt: Ekspertene får nesten alltid rett. Så innføres en fjerde gruppe. Denne gruppen består av fire eksperter, fire noviser og fire som ikke kan noe om emnet. Hvem får rett? Nesten uten unntak er svaret at den fjerde gruppen får oftest rett. Begrunnelsen er at under de rette forhold er sammensatte grupper å foretrekke.

Psykologen Adam Grant har en lignende historie, som resulterer i at elevene som ble ansett som B-studenter, ble de som vant sjakkmesterskap over de beste sjakkspillerne. Hvordan var dette mulig? Grants svar er følgende: Alle har et skjult potensial. Poenget er bare å finne dette potensialet, og få det til å blomstre. Det er her man kan benytte kunstig intelligens for å komme til inngrep med det skjulte potensialet.

Psykologen og lykkeforskeren Martin E.P. Seligman forteller om Angela Lee Duck-Worth, en psykolog fra Princeton. Hun undersøkte i flere år ulike kontekster med kun ett spørsmål: Hvem har suksess her, og hvorfor? Svaret hun gir er at de som opplevde suksess, var de som hadde VIMU-egenskapene: Vekst – Integritet – Motstandskraft – Utholdenhet.

Psykologen Carol Dweck skiller mellom to måter å tenke på. Den ene måten kaller hun fastlåst tankemønster. Den andre måten kan beskrives som fleksibelt tankemønster. Dwecks undersøkelser viser at de med et fleksibelt tankemønster klarer seg bedre enn de med et fastlåst tankemønster. For å fremme fleksibilitet kan man benytte kunstig intelligens. Det er mange programmer innen kunstig intelligens som er utviklet for å fremme fleksibilitet hos den enkelte.

Den eneste forutsetning for å få hjelp av kunstig intelligens, er at man selv må utvikle følgende egenskaper:

Seligmans formel for å fremme prestasjoner kan uttrykkes som følger: Prestasjoner = ferdigheter multiplisert med anstrengelser. Hvis vi kobler Seligmans formel for suksess til VIMU-egenskapene, så får vi følgende formel for personlig suksess: VIMU multiplisert med tid og energi.

Tiden man må bruke for å bli verdensledende er: 60 timer i uken i 10 år. I praksis kan man si at den som vil bli verdensledende, må jobbe ca. 31.000 timer på et dedikert praksisområde. Man snakker om at for å bli ekspert, må man arbeide 10.000 timer. Det som skiller eksperten fra den som vil bli verdensledende, er altså en mye større anstrengelse over lang tid.

Poenget er altså å benytte kunstig intelligens for å hjelpe den enkelte å utvikle VIMU, samt et fleksibelt tankesett.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Kunstig intelligens fremmer suksess i arbeidslivet - Jon Arild Johannessen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Kunstig intelligens fremmer suksess i arbeidslivet

12 0
03.04.2024

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kunstig intelligens kan påvirke atferden til hver og en av oss ved å få de som ikke føler seg flinke til å bli flinke, og dermed oppleve mestring, utholdenhet og suksess. Vi kan se for oss at de personer som ingen trodde kunne bli gode, nettopp er de som blir de beste. Det er dette kunstig intelligens kan få til.

Er det noen måter vi kan få de som presterer dårlig til å bli fremtidens vinnere? Dette høres usannsynlig ut. Men det er påvist at det ikke alltid er slik at den vi tror er den som vil bli best, ser den som blir best.

Forfatteren og journalisten James Surowiecki viser noe interessant i sitt eksperiment. Det er tre grupper. Den ene gruppen består av 12 eksperter innen det emnet hvor det skal tas en beslutning. Den andre gruppen består av 12 noviser. Den........

© Avisa Nordland


Get it on Google Play