Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er uenighet om helsegevinster ved PCI-enheten i Bodø. Mens professor Kaare Bønaa ved NTNU mener at senterets aktivitet har medført økt dødelighet etter hjerteinfarkt, mener leger med tilknytning til NLSH at økningen er tilfeldig.

Ekspertgruppen under ledelse av professor Rune Wiseth ved NTNU som har vurdert PCI-enheten, omtaler også økningen, men anser at funnet er usikkert. Dersom vi antar at PCI-senteret i Bodø verken har medført helsetap eller helsegevinst sammenlignet med behandling i Tromsø, bør samfunnet prioritere videre drift av senteret i Bodø?

Dersom vi antar at PCI-enheten ikke gir helsegevinster i form av lavere dødelighet og flere leveår, blir kostnader desto viktigere. Da Helse Nord RHF vedtok innføring av PCI-senteret i Bodø, anslo man det ville gi en årlig merkostnad på ca. 11,7 millioner kroner etter fradrag for besparelser ved færre pasientreiser og luftambulanseoppdrag. Ekspertgruppen har gjennomgått regnskapstall frem til 2022 og finner at besparelsene har blitt 3,8 millioner kroner større enn antatt fordi luftambulanseprisene har steget. Samtidig er årlige driftskostnadene ved PCI-senteret i Bodø blitt 10 millioner høyere enn antatt. Netto årlige merkostnader ved drift av PCI-enheten skulle etter dette bli 17,9 millioner per år (11,7-3,8 10,0). Kostnaden er betydelig, men anslaget er usikkert.

Hvor store helsegevinster kan 18 millionene gi andre steder i Helse Nord RHF? Prioriteringsmeldingen legger til grunn at tiltak i utgangspunktet ikke bør prioriteres om kostnaden er over 275.000 kroner per godt leveår. Dersom Helse Nord følger denne regelen i sine prioriteringer, betyr det at 18 millioner vil gi minst 65 (17,9 mill./275.000= 65) gode leveår i andre ressursanvendelser.

Når styret i Helse Nord RHF skal fatte vedtak om videreføring av PCI-enheten i Bodø, må det veie mange gode leveår per år opp mot argumenter som kan tale for videreføring av PCI-senteret. Et slikt argument kunne være rettferdig geografisk fordeling av helsetilbud. Et annet argument kunne være nærhet til PCI på dagtid og den tryggheten dette kan gi befolkningen i Nordland. Et tredje argument kunne være at PCI-virksomheten gir Bodø mer kompetente hjerteleger eller at det blir lettere å rekruttere personell til NLSH. Den siste type argumenter kan imidlertid også tale i Bodøs disfavør dersom PCI-senteret i Bodø bidrar til dårligere rekruttering ved UNN. Noen mener at UNN kan få for få pasienter til å opprettholde et godt faglig nivå i der.

Alle de mer kvalitative argumenter for og imot videre drift i Bodø, kan belyses med forskning, men i praksis gjøres det lite forskning på denne type problemstillinger. Denne type argumenter kan derfor være basert på god forskning, men vil nok oftere være hypoteser eller løse påstander.

Etter min vurdering er det ønskelig at RHF-styret ved sin endelige beslutning er eksplisitt om grunnlaget for beslutningen og hvorfor man eventuelt velger bort et betydelig antall gode leveår.

Interessekonflikter: Ivar Sønbø Kristiansen var ansatt ved UiT i perioden 1987–95.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir