Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg jobber til vanlig som kommunepsykolog, og er i min første periode i kommunestyret i Rana kommune. Den siste tiden har jeg reflektert litt over store og små politiske saker, og hvordan alt vi foretar oss gjennomsyres av de politiske vedtakene som gjøres. Fra små kommunestyrer til stortinget. Så er det noen systemer jeg ikke skjønner. Hvordan endte vi opp her liksom? Historien min kommer fra en pasient. Hun har gitt meg, ikke bare tillatelse, men heier på at den kommer frem. Jeg skal gjøre henne så anonym som mulig, men hun har et sterkt ønske om å fortelle dette. Det blir fra min synsvinkel, men handler om henne.

Pasienten min er en ung kvinne som fikk en erstatning på en ganske betydelig sum penger. En erstatning hun absolutt hadde fortjent, og som skulle være hennes sikkerhetsnett fordi hun ble ung ufør.

Hun fant seg en kjæreste etter at denne erstatningen var utbetalt, de flyttet sammen, og var sammen i seks år. Selv om banken vår sier at vi handler uaktsomt hvis ektefelle/samboer får tilgang til nettbanken vår, så er det vel ganske mange av oss som har åpne løsninger, i alle fall i den tiden man trengte kodebrikker. Samboeren kom seg uansett inn i nettbanken hennes og forsynte seg av pengene. Det er jo i seg selv ganske ille, men bare vent, det blir verre.

Hun tok dette til retten, og det foreligger en dom i forliksrådet om at han skal betale tilbake. Dette vil han selvsagt ikke, så da kommer det som egentlig er problemet: Namsfogden.

Det er viktig for meg å stoppe opp litt her. Namsfogden har litt dårlig rykte fordi de driver inn penger og tar eiendeler når man ikke kan betale, så folk er litt redd for Namsfogden. Dette handler ikke om dårlige ansatte eller et dårlig offentlig kontor. De gjør bare jobben sin. Dette handler om dårlige politiske vedtak de har å jobbe ut fra.

Da jeg kom inn i bildet hadde pasienten min enda ikke fått ei krone av det ekskjæresten skyldte henne, og hun hadde betalt flere rettsgebyr for å prøve å få Namsfogden til å drive inn gjelden, men alt hadde bare blitt feil, og han hadde flere kreditorer. Det er altså sånn at det er et førstemann til mølla-prinsipp. Du vet ikke om den som skylder deg penger har flere kreditorer, og du får heller ikke vite om det er noen foran deg i køen. Det har de ikke lov til å opplyse deg om. Så da fyller du ut papirene etter beste evne og samvittighet, betaler rettsgebyret og sender kravet av gårde til namsfogden. Eller vent, først må du sende kravet til skyldneren, sånn at denne har mulighet til å betale hele kravet. Det må du gjøre 14 dager før du sender kravet til namsfogden. Ikke nok med det, du må regne alt selv. Alle renter, alle gebyrer, alt! Hvem er det egentlig, sånn utenom økonomer og jurister, som vet hva en hovedstol er?

Uansett. Vi greide det. Vi fikk sendt den samvittighetsfulle utregninga vår til namsfogden, og min pasient fikk utbetalt 6700 kr i måneden. Utbetalingen startet ikke før et halvt år etter vedtaket, for den forrige kreditoren måtte bli ferdig først. Hvis du tenker at du til nå har hengt med, så kommer det mer. Det er nemlig sånn at vedtaket gjelder bare i to år fra det er skrevet. Altså i vårt tilfelle, fikk min pasient bare utbetalt penger i 1 ½ år, fordi vedtaket ble fattet ett halvt år før utbetalingene startet. Så nå, etter 1 ½ år er ca. en femtedel av pengene tilbakebetalt, og vi må starte på nytt.

Det hele toppet seg da jeg ringte namsfogden for å få vite det resterende beløpet, slik at vi kunne fylle inn papirene riktig. Det visste de ikke, så vi måtte regne sammen alle innbetalingen til kontoen hennes, og trekke det fra det originale beløpet. I tillegg må man regne ut alt det andre vi strevde med første gangen. Pluss de rundt 2000 man må betale i rettsgebyr, noe som er en del penger når man har lite. I mellomtiden har han som skylder penger mistet jobben, så nå har det kommet et «avslag på utlegg». Det betyr at han ikke må betale noe. Til alt overmål så gjelder dommen i forliksrådet bare i ti år, så nå er vi spente på om hun noensinne får tilbake alle pengene hun har krav på.

Denne historien er ikke unik. Mange har helt sikkert gitt opp, og det er garantert erstatningspliktige der ute som har sluppet unna betaling, fordi systemet er så ekstremt kronglete. Disse vanskelige systemene, som er et resultat av politiske vedtak, enten det gjelder lovgivning eller innholdet i systemene, går litt under radaren for de fleste. Når sykehus trues, rentene øker, og matprisene fyker i været, så har vi ikke kapasitet til å se på detaljer i et system de fleste ikke har hatt behov for å bruke. Dermed så er det forslitte uttrykket «forbrytelser lønner seg ikke» så feil som det går an!

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Forbrytelser som lønner seg - Ingrid Lorentzen Kildal
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Forbrytelser som lønner seg

62 0
16.05.2024

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg jobber til vanlig som kommunepsykolog, og er i min første periode i kommunestyret i Rana kommune. Den siste tiden har jeg reflektert litt over store og små politiske saker, og hvordan alt vi foretar oss gjennomsyres av de politiske vedtakene som gjøres. Fra små kommunestyrer til stortinget. Så er det noen systemer jeg ikke skjønner. Hvordan endte vi opp her liksom? Historien min kommer fra en pasient. Hun har gitt meg, ikke bare tillatelse, men heier på at den kommer frem. Jeg skal gjøre henne så anonym som mulig, men hun har et sterkt ønske om å fortelle dette. Det blir fra min synsvinkel, men handler om henne.

Pasienten min er en ung kvinne som fikk en erstatning på en ganske betydelig sum penger. En erstatning hun absolutt hadde fortjent, og som skulle være hennes sikkerhetsnett fordi hun ble ung ufør.

Hun fant seg en kjæreste etter at denne erstatningen var utbetalt, de flyttet sammen, og var sammen i seks år. Selv om banken vår sier at vi handler uaktsomt hvis ektefelle/samboer får tilgang til nettbanken vår, så er det vel ganske mange av oss som har åpne løsninger, i alle fall i den........

© Avisa Nordland


Get it on Google Play