Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Til dere som fortsatt følger med og gidder å lese om denne forunderlige historien.
HN vedtok i 2017 etablering av PCI-virksomhet ved NLSH, Bodø. Vedtaket ble fattet tross sterk bekymring fra flere sentrale fagmiljø ved Universitetssykehuset i Tromsø (UNN). Motforestillingene var flere; fagmiljø og pasientgrunnlag ved UNN ville svekkes, helsegevinsten var tvilsom, økt bruk av røntgenundersøkelser av blodforsyningen til hjertet (et økt tilbud ville føre til økt forbruk) og kostnaden ved slik etablering var underestimert. Helse Nords leder kjente godt til motforestillingene og anerkjente disse (personlig meddelelse). Helse Nords endelige vedtak ble begrunnet med innføring av et nytt begrep i helsevokabularet, «pasientopplevd trygghet». UNNs leder var den som sterkest kritiserte HNs beslutning. Hen ble oppsagt av HNs leder i intervjuer i lokalavisene.
HNs beslutning hadde noen sentrale premisser. Virksomheten i Bodø skulle være en senter-satellitt-modell, med faglig ledelse fra UNN Tromsø, ikke to separate, konkurrerende enheter. Faglig samarbeid var en sentral forutsetning for Helse Nords vedtak. Virksomheten ved NLSH skulle evalueres etter tre år.
Evalueringsrapporten ble presentert 12 april. Dagen før(!) overlevering av rapporten uttaler leder for PCI-virksomheten ved NLSH at tiltaket har vært en stor suksess, en virksomhet hen hadde vært svært kritisk til før vedtaket ble fattet.
Rapportens innhold, med tall, kurver og statistikk, ble derfor en skuffelse for de involverte ved NLSH, for de ansvarlige ved Helse Nord og for lokalpolitikerne i Nordland. Fylkesrådets leder uttalte i media og proklamerte at virksomheten hadde reddet livet til 4000 i Nordland, flere enn alle som var undersøkt med hjerterøntgen ved NLSH.
Rapporten bekreftet det kritikerne hadde påpekt før vedtaket ble fattet. Driftskostnadene var betydelig høyere enn forutsatt, 17,9 mill. mer i 2022 enn beregnet i 2017 (11,7 mill.), altså to og en halv gang mer enn antatt. Det var ingen påviselig helsegevinst. Selv om tallene var små, var det en tendens mot økt dødelighet av kransåresykdom i NLSHs opptaksområde. Det brukes altså nærmere 30 mill. hvert år på et tiltak som har tvilsom helsegevinst, penger som kunne ha vært brukt til et bedre tilbud innen rus og psykiatri. Men «pasientopplevd trygghet» og et styrket fagmiljø i hjertemedisin går foran behovet til tause pasientgrupper.
Tallene viste at antall røntgenundersøkelser av hjertets blodforsyning var betydelig høyere i NLSHs lokalsykehusområde, 1740us på 52852 personer, mot 1643us på 77399 personer i UNNs område. Ved UNN burde 2460 pasienter ha blitt undersøkt med denne metoden gitt at indikasjon for undersøkelsen var lik ved begge institusjoner, et eksempel på Legeforeningen slagord «Gjør kloke valg» i praksis. Denne undersøkelsesmetoden er ikke uten komplikasjoner. Flere studier har vist at mellom 25-30% av undersøkte ikke har karforandringer som trenger behandling. Det er heller ikke uvanlig at «funn» som ikke har klinisk betydning, blir behandlet.
Rapporten påpekte at samarbeidet mellom NLSH og UNN var dårlig, til dels ikke-eksisterende. De fungerte som to konkurrerende sentre, i motsetning til et av premissene for vedtaket.
Konklusjon var enstemmig, og entydig; dagtilbud kunne opprettholdes, men at døgntilbud ikke ville bidra til helsegevinst eller være økonomisk bærekraftig. Det manglende samarbeidet mellom UNN og NLSH måtte forandres.
Reaksjonene ble som forventet, mangfoldige. En meritert hjertemedisiner og epidemiolog argumenterte for at virksomheten ved NLSH burde stoppes inntil dødelighetstall var analysert. Den runden endte med at hen ble anklaget for inhabilitet fra fagmiljøet ved NLSH, i et lite vakkert personangrep. Og det fortsetter.
På nytt står leder for virksomheten ved NLSH frem i et stort intervju i AN. Her hevder hen at evalueringsrapporten inneholder «feil på feil», og at hen hadde fakta. I intervjuet presenteres verken nye tall eller nye fakta. Journalisten etterspør heller ikke dokumentasjon på hens påstander.
Omtalen av det manglende samarbeidet mellom de to fagmiljøene blir også eksponert i lokale medier. Faglig leder ved NLSH har frarådet sine kolleger å følge de felles regionale retningslinjer laget ved UNN. Det har formodningen mot seg at disse skulle være i strid med nasjonale retningslinjer. Hen er også sitert på at de ikke vil ha noe samarbeid med UNN. De vil heller bli styrt fra Oslo, alternativt fra HNs fagdirektør. Forslaget om at medisinsk fagdirektør skal ha overoppsyn med NLSHs PCI-virksomhet er spesielt. Hen var involvert i HNs opprinnelige beslutning. Hen har dermed hatt et oppfølgings- og tilsynsansvar for at det opprinnelige vedtakets premisser ble fulgt. Det manglende samarbeidet har vært vel kjent i Helse Nord. Den ansvarlige har unnlatt å følge det opp.
Og nå har politikerne meldt seg på igjen, uanfektet av evalueringsrapportens kalde tall og statistikker. I et innlegg i AN og Nordlys har alle partilederne i fylkestinget i Nordland signert følgende innlegg:
«Som fylkespolitikere i Nordland kan vi ikke sitte stille å se på at viktige helsetilbud i Nordland blir utsatt for en nedrig ressurskonflikt hvor statistikk og fakta kryssklippes, vris og vendes for å fremme bestemte syn.»
De forteller ikke hva som er kryssklipt, vridd og vendt. Innlegget består av påstander og personangrep. Samtidig insisterer de på at tilbudet utvides til døgnåpent av hensyn til en sårbar pasientgruppe. Det høres tilforlatelig ut, men en ytterligere økning av kostnader til drift av en tjeneste som knapt har helsegevinst, vil gå på bekostning av den pasientgruppa som nesten alltid taper i kampen om knappe ressurser, pasienter innen rus og psykiatri.
En kuriositet til sist. Lokalpolitikernes innlegg er, i ANs kommentarfelt, applaudert som faktabasert av tidligere leder ved NLSH, siviløkonom og nå innleid konsulent for Nordland fylke for å kjempe for døgnåpen PCI-virksomhet ved NLSH. Også uten økonomisk utdannelse er det enkelt å forstå at når «noen» skal få mer, må «noen andre» få mindre. Det kalles prioritering. Hen er med bakgrunn som tidligere leder ved NLSH, godt kjent med at driftskostnadene med PCI i Bodø ble mye høyere enn antatt. Hen bekymres likevel ikke av å øke kostnadene ytterligere til en virksomhet som knapt vil gi helsegevinst. Den største gevinsten vil være for Helse Nords helsepolitiske nyord «pasientopplevd trygghet».
Den tyske kansleren Otto von Bismarck skal ha sagt «den som vet hvordan pølser og politikk lages, vil aldri mere få en rolig natt».
De som fortsatt tror at politiske eller administrative beslutninger, også i helsetjenesten, hviler på fakta og kunnskap, må nok belage seg på mang en urolig natt fremover.
Jeg har ingen illusjoner om at dette innlegget vil påvirke verken lokalpolitikere i Nordland, beslutningstakerne i HN eller andre når det gjelder PCI-virksomheten ved NLSH. Et håp er at flere forstår at kostnadene ved sykehusene vil fortsette å øke når det bevilges penger til behandlingstiltak som ikke har helsegevinst.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Mohamad Elmasry
Maoz Inon
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Tarik Cyril Amar
Petra Lesjak Tušek
Gideon Levy
Rachel Marsden
visit website
