Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kommunedirektør i Rana kommune, Robert Pettersen etterspør i en kronikk i AN og i Nordnorsk debatt hva målene til Helse Nord er for prosessen som er satt i gang. Gjennom kronikken etterspør kommunedirektøren troverdige analyser som en kan utkrystallisere mål og retning utifra.
Helse Nord har foreslått ett stort akuttsykehus på Helgeland og sagt videre at endelig lokalisering avgjøres senere i prosessen. Forslaget om kun ett sykehus på Helgeland er i tråd med alle andre utredninger som er gjort om ny sykehusstruktur på Helgeland. Strukturvedtaket som nå ligger på Helgeland med flere akuttsykehus er verken faglig forankret eller utredet, og minner mer om et politisk lappskausvedtak enn et vedtak om en bærekraftig sykehusstruktur.
Kommunedirektøren mener det er en klar svakhet med prosessen at det er administrasjonen i Helse Nord som har gjort utredningen og ikke en uavhengig ekspertgruppe med et åpent mandat fra Helse Nord. Han mener videre at helse Nord sin administrasjon har - forsnevert medisinsk fokus, som han kaller det. Han trekker frem sammenligningen til ekstern ressursgruppe sin utredning for Helgelandssykehuset som mente at fremtidig struktur og lokalisering på Helgeland måtte legge avgjørende vekt på løsningens evne til rekruttering. Kommunedirektøren skriver om ekstern ressursgruppe sin rapport: «Konklusjonen i rapporten er at den største byen på Helgeland – Mo i Rana – er den eneste som har rekrutteringsevne til ett sykehus på Helgeland.» Dette er direkte feil, og det blir ikke en større sannhet uansett hvor mange ganger det gjentas. I rapporten fra ekstern ressursgruppe står det følgende på side 46: «Lokalisering i alle de tre bykommunene kan fungere godt når det gjelder rekruttering til nytt stort akuttsykehus.»
At kommunedirektøren ikke har tillit til at Helse Nord sin administrasjon verken har kunnskaper eller kompetanse til å analysere spesialisthelsetjenesten i nord, og samtidig komme med forslag til endringer får stå for hans regning. Jeg skulle anta at det er fagspesialistene innenfor de ulike fagområdene som attpåtil bor her i nord er de beste til å gjøre slike utredninger, fremfor konsulenter som ofte utreder seg frem til konklusjonene er sammenfallende med interessene til oppdragsgiver.
Siden kommunedirektøren mener Helse Nord ikke kan, eller vil svare på hva målet er med prosessen så kan jeg prøve å gjøre målbildet litt tydeligere for kommunedirektøren, selv om jeg føler meg rimelig sikker på at kommunedirektøren er svært klar over punktene allerede.
· Helse Nord har sagt at dersom vi skal ha samme bemanning med den strukturen vi har i dag også i fremtiden må hver tredje nordnorske ungdom ta en helserelatert utdanning og i tillegg bli boende i landsdelen. Demografiutfordringene er urovekkende, og på Helgeland har vi lest flere leserinnlegg de siste årene fra nyutdannete utflytta leger fra Helgeland som er tydelig på at de ikke flytter hjem igjen før en får samlet spesialisthelsetjenestene under et tak. Jeg føler meg rimelig sikker på at Helse Nord har et mål å lande på en struktur på Helgeland som evner å rekruttere.
· Å drifte norske sykehus er dyrt og krevende. Helgelandssykehuset egen utviklingsplan fra 2014 konkluderte med et behov med 110 færre stillinger ved ett sykehus på Helgeland kontra flere akuttsykehus i vår region. Oslo Economics konkluderte i 2018 med en driftsbesparelse på minimum NOK 300 millioner per år ved å endre strukturen til ett sykehus på Helgeland. Uansett endringer i finansieringsmodell fra helseminister vil en besparelse som nevnt gi en bærekraft til å bygge et nytt sykehus på Helgeland. Å lande på en struktur på Helgeland som er økonomisk bærekraftig antar jeg også er et mål med Helse Nord sitt arbeid.
· På Helgeland har vi de siste årene opplevd en uverdig debatt om tarmkreftkirurgi som først og fremst har handlet om at enhetene i Sandnessjøen og Mo i Rana har gjort kontinuerlige forsøk på å skyte ned hverandres argumenter og forklaringer. I Nord Norge har vi et regionsykehus som har regionsfunksjoner og viktige utdanningsløp. Vi har også et stort akuttsykehus i Bodø som har tyngre akuttfunksjoner som vi i resten av landsdelen nyter godt av. Helgeland er en viktig del av Nord Norge, og det burde også være relevant for Helgeland å bidra til at regionsykehuset i Tromsø og akuttsykehuset i Bodø utvikler seg og leverer gode tjenester for de høyspesialiserte fagområdene som lokalsykehusene ikke bør, eller kan ta seg av. Vi snakker om nordnorske fellesinteresser og så lenge vi er en del av denne landsdelen er det også vår oppgave å støtte opp om, og bidra der vi kan for å utvikle landsdelen, også innenfor spesialisthelsetjenesten. Jeg er sikker på at Helse Nord har som mål med prosessen å styrke de største motorene for spesialisthelsetjenesten i nord.
· Fra 2019 til 2023 har gjestepasientkostnaden i Helgelandssykehuset økt med kr NOK 34,0 mill. Dette betyr at det blir færre og færre Helgelendinger som benytter seg av sitt lokalsykehus, og benytter seg heller av tjenester andre steder i landet. På Helgeland er det slik nå at bare drøyt 50 % av pasientkontaktene skjer ved sitt eget lokalsykehus. De resterende belaster i mer eller mindre grad gjestepasient- eller reisebudsjettet. Kommunedirektøren bør vel være enig i at det vil være bedre å benytte sykehusbudsjettene til å behandle pasienter enn å betale reiseregninger?
Jeg er sikker på at det er et mål for Helse Nord å lande på en struktur på Helgeland som gjør at Helgelendingene benytter seg av tjenestene i sin egen region i stedet for å reise til andre deler av landet for behandling.
At kommunedirektøren ikke liker forslaget eller er enig i anbefalingen fra Helse Nord om Helgeland er helt fair, men å sitere feil fra rapporter eller angripe målbildet bør ikke være argumenter for at styret ikke skal sende planen ut på høring.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Kommunedirektørens angrep på Helse Nord
6
0
08.01.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kommunedirektør i Rana kommune, Robert Pettersen etterspør i en kronikk i AN og i Nordnorsk debatt hva målene til Helse Nord er for prosessen som er satt i gang. Gjennom kronikken etterspør kommunedirektøren troverdige analyser som en kan utkrystallisere mål og retning utifra.
Helse Nord har foreslått ett stort akuttsykehus på Helgeland og sagt videre at endelig lokalisering avgjøres senere i prosessen. Forslaget om kun ett sykehus på Helgeland er i tråd med alle andre utredninger som er gjort om ny sykehusstruktur på Helgeland. Strukturvedtaket som nå ligger på Helgeland med flere akuttsykehus er verken faglig forankret eller utredet, og minner mer om et politisk lappskausvedtak enn et vedtak om en bærekraftig sykehusstruktur.
Kommunedirektøren mener det er en klar svakhet med prosessen at det er administrasjonen i Helse Nord som har gjort utredningen og ikke en uavhengig ekspertgruppe med et åpent mandat fra Helse Nord. Han mener videre at helse Nord sin administrasjon har - forsnevert medisinsk fokus, som han kaller det. Han trekker frem sammenligningen til ekstern ressursgruppe sin utredning for Helgelandssykehuset som mente at fremtidig struktur og lokalisering på Helgeland måtte legge avgjørende vekt på løsningens evne til rekruttering. Kommunedirektøren skriver om ekstern ressursgruppe sin rapport: «Konklusjonen i rapporten er at den største byen på........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
