Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Debatten rundt PCI-senteret i Bodø har vært turbulent for alle som forventet at diskusjonen skulle holde seg faglig og balansert, men det absolutte bunnpunktet ble nådd når Kaare Harald Bønaa, faglig leder i Hjerteinfarktregisteret, publiserte en kronikk der han rådet Helse Nord til umiddelbart å stenge PCI-senteret grunnet en «statistisk signifikant» økning i dødelighet etter oppstart PCI i Bodø. En nøye journalgjennomgang av Nordlandssykehuset (NLSH) har nå vist at påstanden ikke har noen rot i virkeligheten.
Det er flere årsaker til Bønaas tull med tall:
1. For å bedre rapportering til Hjerteinfarktregisteret endret NLSH registreringspraksis i 2019, altså like før PCI-senteret åpnet. En dedikert sykepleier fikk ansvar for å sende skjemaene til registeret og antallet dødsfall som ikke ble meldt Hjerteinfarktregisteret gikk ned. Medregnet disse dødsfallene viser det seg at 30-dagers dødelighet i Bodø var 11,5 % før PCI og 10,9 % etter.
Det er en bitter ironi i det faktum at Nordlandssykehusets arbeid med å heve kvaliteten på Hjerteinfarktregisteret ender opp med å bli brukt av faglig leder i et forsøk på å få PCI-senteret stengt.
2. I PCI-rapporten brukes kvalitetsmarkøren «30-dagers dødelighet hos pasienter i alle aldre». Dette er uforståelig. Hjerteinfarktregisteret bruker utelukkende «30-dagers dødelighet hos pasienter under 85 år» i sine rapporter. Det er det gode grunner til; de eldste har høy dødelighet, er multisyke, behandles sjeldent etter vanlige retningslinjer (inkl. PCI) og skaper derfor mest «støy» i en kvalitetsmarkør.
Hadde Bønaa brukt den vanlige kvalitetsmarkøren i PCI-rapporten ville ikke forskjellen i dødelighet mellom de to periodene blitt «statistisk signifikant». Dette gjelder også de andre kvalitetsmarkørene i PCI-rapporten og det er derfor betimelig å spørre seg om man kan stole på noen av de andre tallene i rapporten.
3. En del av årsaken til at økningen i dødelighet ble «statistisk signifikant» var at man sammenlignet med UNN, hvor dødeligheten i samme periode gikk ned. Men ved UNN er det noe merkelig med tallene: De fleste pasientene som dør av hjerteinfarkt innen 30-dager (ca. 80 % i Bodø) er aldri innom PCI. Nasjonalt, inkludert i Bodø, utgjør disse pasientene ca. 30 % av det totale antallet hjerteinfarkt man rapporterer. Her avviker UNN kraftig fra det nasjonale gjennomsnittet med bare 7 % av hjerteinfarkt-pasientene som ikke er innom PCI-lab. Her må man holde tungen rett i munnen; men når UNN bare rapporterer en fjerdedel av den pasientgruppen som vanligvis utgjør 80 % av dødsfallene til Hjerteinfarktregisteret så er det skjellig grunn til mistanke om at dødeligheten ved UNN er underrapportert. At UNN er et av de sykehusene i Norge som er dårligst til å levere data til Hjerteinfarktregisteret (dekningsgrad 83 % mot 97 % i Bodø) gjør denne mistanken enda større. Hadde faglig leder av Hjerteinfarktregisteret vært en upartisk aktør så ville det, etter vår mening, vært svært naturlig å diskutere dette i lys av det uventede funnet med økt dødelighet i Bodø.
Helsegevinst av PCI i Bodø
Påstanden om økt dødelighet i Bodø har avsporet debatten i kjølvannet av PCI-rapporten fullstendig. Dette ble raskt en del av narrativet i høringssvaret fra UNN og i media-diskusjonen er dette nå omtrent en etablert sannhet; i beste fall var det ingen helsegevinst etter opprettelsen av PCI-senteret i Bodø. Sannheten er at det var ikke noen økt dødelighet. Sannheten er at PCI-senteret i Bodø har gitt helsegevinst for Salten-pasientene.
Det var aldri realistisk å forvente «statistisk signifikant» forskjell i 30-dagers dødelighet før og etter åpningen av PCI-tilbudet i Bodø. Wiseth innrømmer dette i PCI-rapporten. Antallet alvorlige hjerteinfarkt og dødsfall i vår region er for lavt for å finne en «statistisk» målbar effekt av et PCI-tilbud på dagtid. Men det er andre kvalitetsmarkører som indikerer helsegevinst i behandlingen av hjerteinfarkt.
For alvorlige hjerteinfarkt er et av de viktigste kvalitetsmålene tiden det tar fra diagnosen er stilt til behandling for å åpne den tette blodåren er gitt. Internasjonale retningslinjer setter strenge grenser for hvor fort slik behandlingen bør bli gitt. Dette er logisk – «Tid er hjertemuskel» og risiko for død og hjertesvikt øker tydelig med tiden det tar utover disse anbefalingene.
I de 40 månedene før PCI-senteret i Bodø ble åpnet fikk 14 % av Salten-pasientene med alvorlig hjerteinfarkt behandling – med PCI eller trombolyse – innen anbefalt tid. I 2023 var dette tallet økt til 46 % og flertallet av disse pasientene fikk foretrukket behandling med PCI innen anbefalt tid (90 minutter).
Denne tredoblingen betyr helsegevinst for pasientene våre.
Det Hjertemedisinske miljøet ved UNN Tromsø argumenterer med at de kan tilby et større «team» av kirurger og avansert intensivbehandling når pasienten endelig kommer dit, samt at de frykter for kvaliteten fordi volumet ved UNN blir for lavt. For pasienter med alvorlig hjerteinfarkt er det bedre å komme tidsnok til et PCI-senter uten team, enn for sent til et PCI-senter med team. Det kommer helt tydelig frem i retningslinjene.
Når det gjelder volum så er UNN definisjonsmessig et «stort høy-volum senter». I 2023 gjorde UNN flere PCI-behandlinger enn Karolinska institutet i Stockholm. Karolinska er som de fleste vet et av de mest anerkjente Universitetssykehusene i Europa. Vi er svært interessert i å få forklart, helst i klartekst, hvor mye større man mener at PCI-virksomheten ved det minste Universitetssykehuset i Norge må være sammenlignet med et av de største Universitetssykehuset i Skandinavia for å kunne opprettholde kvaliteten.
I Helse Nord ligger vi langt unna landsgjennomsnittet (63 %) for behandling av de alvorligste hjerteinfarktene innen anbefalt tid; Finnmark 16 %, Helgeland 29 % og Nordland (inkl. Lofoten og Vesterålen) 25 %. Trombolyse er en del av løsningen, men vil uansett ikke hjelpe mer enn halvparten av pasienten med alvorlig hjerteinfarkt. Det som nå endelig har gitt en betydelig effekt i Bodø er bruke den samme strategien som de har gjort i Sverige og Finland; utvide PCI-tilbudet. Dagtilbuds-PCI i Bodø redder liv og har økt andelen som får tidsriktig behandling av alvorlig hjerteinfarkt fra 14 til 46 %. Det eneste fornuftige nå er å utvide tilbudet – både i tid og til andre nærliggende regioner.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Bønaa har forledet Ekspertgruppen: PCI i Bodø gir helsegevinst
13
6
10.06.2024
Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Debatten rundt PCI-senteret i Bodø har vært turbulent for alle som forventet at diskusjonen skulle holde seg faglig og balansert, men det absolutte bunnpunktet ble nådd når Kaare Harald Bønaa, faglig leder i Hjerteinfarktregisteret, publiserte en kronikk der han rådet Helse Nord til umiddelbart å stenge PCI-senteret grunnet en «statistisk signifikant» økning i dødelighet etter oppstart PCI i Bodø. En nøye journalgjennomgang av Nordlandssykehuset (NLSH) har nå vist at påstanden ikke har noen rot i virkeligheten.
Det er flere årsaker til Bønaas tull med tall:
1. For å bedre rapportering til Hjerteinfarktregisteret endret NLSH registreringspraksis i 2019, altså like før PCI-senteret åpnet. En dedikert sykepleier fikk ansvar for å sende skjemaene til registeret og antallet dødsfall som ikke ble meldt Hjerteinfarktregisteret gikk ned. Medregnet disse dødsfallene viser det seg at 30-dagers dødelighet i Bodø var 11,5 % før PCI og 10,9 % etter.
Det er en bitter ironi i det faktum at Nordlandssykehusets arbeid med å heve kvaliteten på Hjerteinfarktregisteret ender opp med å bli brukt av faglig leder i et forsøk på å få PCI-senteret stengt.
2. I PCI-rapporten brukes kvalitetsmarkøren «30-dagers dødelighet hos pasienter i alle aldre». Dette er uforståelig. Hjerteinfarktregisteret bruker utelukkende «30-dagers dødelighet hos pasienter under 85 år» i sine rapporter. Det er det gode grunner til; de eldste har høy dødelighet, er multisyke, behandles sjeldent etter vanlige retningslinjer (inkl.........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Mohamad Elmasry
Maoz Inon
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Tarik Cyril Amar
Petra Lesjak Tušek
Gideon Levy
Rachel Marsden
