Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

To Helse Nord-topper, viseadministrerende direktør og fagdirektøren, har svartmitt innlegg, der jeg formidlet forskning om pasienters opplevelse av å gjennomgå PCI-behandling. Dette er et forskningsprosjekt finansiert av Helse Nord som utføres i samarbeid med Universitetssykehuset i Nord-Norge og Nordlandssykehuset.

Hensikten med mitt innlegg var å formidle pasientens stemme, men det kan synes som om budskapet ikke har nådd frem. Å svare på kritikken er nødvendig for å kommentere misvisende påstander, og ikke minst troverdigheten til forskningen. Dette handler ikke om mine «synspunkter på PCI-tilbudet i den nordnorske helseregionen» slik de skriver. Det handler om et forskningsprosjekt med intervjuer av 15 pasienter fra Nordland, Troms og Finnmark rundt ett år etter de fikk PCI-behandling.

I deres tilsvar beskyldes jeg for ikke å ha anstrengt meg godt nok, kommet med feil informasjon relatert til utredning og behandling, og å spre frykt i befolkningen; «Det er fint at vi får en engasjert debatt, men alle bør anstrenge seg for å gi korrekt informasjon basert på kjente og etablerte fakta». Jeg kan bekrefte at jeg har anstrengt meg for å gi korrekt informasjon, i tillegg til å dele ny kunnskap.

Når det gjelder utredning og behandling er det åpenbart at alle pasienter som har vært til PCI-behandling, utredes med røntgenundersøkelsen koronar angiografi. Dette for å avgjøre om pasienten skal ha PCI, hjerteoperasjon eller kun medikamentell behandling. I Nord-Norge gjøres dette kun ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og Nordlandssykehuset. Pasienter må altså til en av de to PCI-sykehusene, for utredning OG behandling. Dette forløpet gjennomgikk alle pasientene som deltok i nevnte forskningsprosjekt.

Når det gjelder tid til utredning og behandling angir dere innen 72 timer for pasienter med NSTEMI. Det er satt som en nasjonal indikator på kvalitet, som beskrevet i kvalitetsregisteret. I praksis er det er ikke så svart/hvitt når man skal vurdere veien videre for pasientene. Man risikovurderer den enkelte ut fra den aktuelle situasjonen pasienten befinner seg i. De med høy risiko og tilleggsrisikofaktorer, som f.eks. akutt hjertesvikt eller vedvarende brystsmerter, skal utredes og behandles raskt og noen umiddelbart (innen to timer). Kvalitetsutvalget i Norsk Cardiologisk Selskap kommenterer retningslinjene slik;

«Pasientrelaterte, logistiske og samfunnsmessige hensyn støtter at man utreder pasientene så raskt og effektivt som mulig. Vi mener at det bør være mål om rask utredning og helst innen 24 timer for disse pasientene, og PCI-sentra med akuttservice må sikre at pasientene flyttes over og angiograferes så raskt som mulig».

Når det gjelder formidling av forskningsresultatene er det usikkert om Helse Nord-ledelsen har misforstått når de skriver; «vi må korrigere slike feilslutninger som Krane inviterer til, når hun bastant hevder at «nærhet er trygghet» for denne pasientgruppen», og videre: «ingen av pasientene i landsdelen er tjent med at det gjøres forsøk på å etablere misvisende påstander som referansepunkter i den løpende debatten». At jeg forsøker å etablere misvisende påstander er ikke riktig. Dette er vitenskapelig arbeid og publiserte forskningsresultater, hvor nøytralitet og etiske prinsipper er ivaretatt. Arbeidet er utført med veiledning fra professorer ved Norges arktiske universitet – UiT.

Mitt innlegg belyser en lite diskutert side og bes tolkes i riktig hensikt. Det må ses på som vitenskapelig arbeid på lik linje med annen forskning. I forskningens verden er det ulike måter å oppnå kunnskap på. Denne forskningen er basert på intervju som metode for å innhente dybdekunnskap og datamateriale fra færre deltakere enn ved data fra ulike helseregistre eller spørreskjemaundersøkelser med mange deltakere. Slik kunnskap er nyttig da man får innsikt fra pasientens virkelighet og perspektiv på helsetjenesten. Som forsker har man også plikt til å formidle resultater tilbake til individer, befolkning og samfunn, selv om disse ikke er «ønskelige» eller passer med forutinntatte oppfatninger.

Resultatene i studien vår viser at nærhet til PCI-sykehus opplevdes trygt, da det innebærer nærhet til behandlingen de trengte. De var ikke opptatt av utredningen, men det å få behandlet den trange blodåren. Man kan ikke generalisere og si at det vi fant gjelder for hele pasientgruppen, men det kan være overførbart, altså gjelde andre som havner i samme situasjon. De som bodde nært PCI-sykehus og kom raskt til behandling opplevde trygghet og tilfredshet. De som bodde langt unna, men raskt ble transportert direkte til PCI-sykehus opplevde også trygghet. De som bodde langt unna og ikke ble tatt på alvor av fastlege/legevakt/AMK opplevde utrygghet fordi de måtte vente på behandling. Vi har stort sett en god førstelinjetjeneste, men spør vi pasientene kan de ha en annen historie som kan gi oss noe å jobbe med der det ikke fungerer godt nok. For mange var nærhet til pårørende før og under sykehusoppholdet også viktig for å oppleve trygghet. De kunne ta imot informasjon, forklare hva som hadde skjedd og hjelpe dem å mestre tiden etter utskrivelse. Jo nærmere de var PCI-sykehus, jo større mulighet var det for at pårørende kunne være der som støtte.

Det viktigste vi som hjelpere kan gjøre er å prøve å forstå pasientene fra deres ståsted, først da kan vi faktisk hjelpe. Hvis de ikke føler trygghet, må vi erkjenne det og prøve å bidra til å gi dem det. Slik Søren Kierkegaard sier om forholdet mellom hjelperen og den som hjelpes; «at man, når det i sannhet skal lykkes en å føre et menneske et bestemt sted hen, først og fremst må passe på å finne ham der, hvor han er, og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst».

Det har i dette tilfellet aldri vært snakk om å ta side i debatten om Tromsø/Bodø. Det har vært snakk om å formidle forskningsresultater og pasienters faktiske opplevelse av å gjennomgå PCI-behandling når man er bosatt langt unna PCI-senter – enten det gjelder Tromsø eller Bodø.

Helse Nords verdier er kvalitet, respekt, trygghet og lagspill. Lagspill handler om å dele kunnskap og erfaring, men også å møte hverandre med respekt og åpenhet. Jeg håper det i fremtiden vil oppfattes positivt å dele ulike perspektiver som har til hensikt å belyse pasientens erfaring, uavhengig av diagnoser og prosedyrer.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - PCI: Jo Helse Nord, nærhet oppleves trygt for mange pasienter - Anette Krane
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

PCI: Jo Helse Nord, nærhet oppleves trygt for mange pasienter

16 0
07.06.2024

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

To Helse Nord-topper, viseadministrerende direktør og fagdirektøren, har svartmitt innlegg, der jeg formidlet forskning om pasienters opplevelse av å gjennomgå PCI-behandling. Dette er et forskningsprosjekt finansiert av Helse Nord som utføres i samarbeid med Universitetssykehuset i Nord-Norge og Nordlandssykehuset.

Hensikten med mitt innlegg var å formidle pasientens stemme, men det kan synes som om budskapet ikke har nådd frem. Å svare på kritikken er nødvendig for å kommentere misvisende påstander, og ikke minst troverdigheten til forskningen. Dette handler ikke om mine «synspunkter på PCI-tilbudet i den nordnorske helseregionen» slik de skriver. Det handler om et forskningsprosjekt med intervjuer av 15 pasienter fra Nordland, Troms og Finnmark rundt ett år etter de fikk PCI-behandling.

I deres tilsvar beskyldes jeg for ikke å ha anstrengt meg godt nok, kommet med feil informasjon relatert til utredning og behandling, og å spre frykt i befolkningen; «Det er fint at vi får en engasjert debatt, men alle bør anstrenge seg for å gi korrekt informasjon basert på kjente og etablerte fakta». Jeg kan bekrefte at jeg har anstrengt meg for å gi korrekt informasjon, i tillegg til å dele ny kunnskap.

Når det gjelder utredning og behandling er det åpenbart at alle pasienter som har vært til PCI-behandling, utredes med røntgenundersøkelsen koronar angiografi. Dette for å avgjøre om pasienten skal ha PCI, hjerteoperasjon eller kun medikamentell behandling. I........

© Avisa Nordland


Get it on Google Play