Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Lars Petter Rekkedal i Bodø Venstre skriver i et leserinnlegg om «det berømte Angelsenhoppet» og den enigheten som Rødt, Høyre, Frp, Venstre og da uavhengige Thor Arne Angelsen fikk i 2023 om å øke budsjettene til skolene i Bodø betraktelig.
Der budsjettet som var opprinnelig vedtatt for 2023 ville sendt skolene over stupet, så fikk vi økt budsjettene til et nivå som akkurat karret det opp til det samme som 2022, per elev.
Denne enigheten er noe jeg er veldig stolt over å ha vært med på.
Men Rekkedal bruker dette som argument for å nå legge ned skoler i sitt leserinnlegg. Dette «Angelsenhoppet» skjedde, som Rekkedal kan erindre om han prøver, helt uten endringer i skolestrukturen. Og når han nå bruker dette til å begrunne nedleggelser og omlegginger i skolen, så vil jeg utdype litt om økonomien i de såkalte strukturendringene hans.
De neste årene kan man nemlig ikke argumentere for at strukturendringer vil føre til mer penger til noe som helst annet.
De større grepene som gir noe effekt av betydning, er ikke planlagt før i 2026. Da vil heller ikke effektene av endringen skje i 2026, og kanskje ikke fullt ut i 2027 en gang. I tiden fram til og i tida like etter endringene må man regne med ganske store omstillingskostnader som ikke er tatt med i beregningene. Fordi det er mange utgifter knytta til en omlegging av en skolestruktur, og mange ukjente faktorer, er det høyst uklart hvor mye penger en sånn type omlegging vil kunne føre til. Ekstra utgifter på et ukjent antall millioner er en reell mulighet, dette påpekes flere godt kvalifiserte høringsuttalelser i saken.
En flytting av ungdomstrinnet fra Saltstraumen vil gi mye risiko for å måtte dele ungdomsskoleklassene på Tverlandet skole på ganske kort sikt. Det er noe verken skolebygget eller bemanninga har lagt opp til. Flyttingen av ungdomstrinnet på Bodøsjøen til Alstad U vil føre til flytting av mange titalls elever på tre forskjellige skoler og opprettelse av et midlertidig ungdomsskoletrinn på Mørkvedmarka, og om det flyttes til Bankgata så vil man risikere at man sannsynligvis ha et og i noen tilfeller to flere paralleller per trinn på kort sikt. En konsekvens av alt dette er at man må ansette betydelig flere, og kan ikke bruke lokalene der til å huse kontorer for andre kommunale tjenester som i dag leier lokaler, for eksempel. Ingen av delene er tatt høyde for i de økonomiske beregningene.
Når Høyre, Venstre og Frp nå argumenterer for at man skal flytte penger fra «areal til innhold» i skolen, ved å legge ned skoler, så argumenterer de i beste fall om noe som vil skje fire-fem år fram i tid. Samtidig har de, heldigvis, forpliktet seg til å bruke 12 millioner kroner på Østbyen i samme periode, og vel 20 millioner i året på å finansiere en full rehabilitering eller bygging av ny skole etter dette. De har altså allerede forpliktet seg til å bruke mer penger på «areal» som i dag ikke er i budsjett- og økonomiplan, enn de i beste fall vil spare på de strukturendringene de vil gjennomføre. Det vil også gjelde de vedlikeholds- og rehabiliteringskostnadene som er anslått til andre skolebygg, som heller ikke er i budsjett- og økonomiplanen som de har vedtatt.
Om Lars Petter Rekkedal prøver å hoppe etter Angelsen, så må han vise bedre regningsferdigheter enn det han gjør her. Han må også vise bedre forståelse for hva omstillinger koster og når man kan forvente innsparinger fra dem. Hovedargumentet for å stanse disse foreslåtte nedleggelsene av barnehager og skoler i Bodø er fortsatt hensynet til barnas beste, skolefaglige hensyn, nærmiljøer, ansatte, foresatte og samfunnet. Når motargumentene er de dårlig gjennomtenkte økonomiargumentene holder rett og slett ikke mål og hele planen bør forkastes.
Om man vil bruke mer penger på skolene de neste årene så må man uansett bruke dem helt uavhengig av eventuelle strukturendringer.
Rekkedal avslutter innlegget sitt med «Drømmen er bedre kommuneøkonomi og en bedre hverdag i skolen for lærere og elever. Kanskje vi med tiden kan få litt positivitet og stabilitet slik at læreren igjen kan gjøre jobben sin med stolthet
Når man hopper etter Angelsen
10
4
20.04.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Lars Petter Rekkedal i Bodø Venstre skriver i et leserinnlegg om «det berømte Angelsenhoppet» og den enigheten som Rødt, Høyre, Frp, Venstre og da uavhengige Thor Arne Angelsen fikk i 2023 om å øke budsjettene til skolene i Bodø betraktelig.
Der budsjettet som var opprinnelig vedtatt for 2023 ville sendt skolene over stupet, så fikk vi økt budsjettene til et nivå som akkurat karret det opp til det samme som 2022, per elev.
Denne enigheten er noe jeg er veldig stolt over å ha vært med på.
Men Rekkedal bruker dette som argument for å nå legge ned skoler i sitt leserinnlegg. Dette «Angelsenhoppet» skjedde, som Rekkedal kan erindre om han prøver, helt uten endringer i skolestrukturen. Og når han nå bruker dette til å begrunne nedleggelser og omlegginger i skolen, så vil jeg utdype litt om økonomien i de såkalte strukturendringene hans.
De neste årene kan man nemlig ikke argumentere........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
