Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Morten Støver i Høyre etterlyser en «felles kriseforståelse» i et leserinnlegg i Avisa Nordland. Det er et dårlig skjult forsøk på å tvinge politiske motstandere til å føye seg for høyresiden. Støver må rett og slett akseptere andre syn på krisa, og ikke tvinge sitt eget syn ned over hodet på alle.

Fordi det er en krise. Det er flere kriser samtidig, faktisk.

Vi har ei forskjellskrise der de rikeste i samfunnet blir rikere og rikere, kontrollerer flere og flere arbeidsplasser, selskaper, boliger og næringslokaler, mens vanlige folk og spesielt fattige får mindre og mindre. Samtidig har vi ei dyrtid der det ikke er luksusklokker, millionbiler og champagne som blir dyrere – men spagetti, den billigste kjøttdeigen, tannkrem, frukt og grønnsaker, mobil- og internettabonnement og strømutgifter. Ikke minst blir bolig dyrere, og verst er det om du leier eller kjøper blant de billigste boligene på markedet.

Vi har ei flyktningkrise der det er store kriger i Ukraina, Jemen og Palestina, og i en haug med andre land. Det har aldri vært flere flyktninger i verden enn i dag, og i morgen er det enda flere.

Vi har ei klimakrise og ei naturkrise der framtida til hele økosystemet står på spill og «løsninga» til kapitalister er at de skal tjene mer penger på å bygge ned enda mer natur, og de rikeste i hvert fall ikke skal ha noen konsekvenser i livsstilen sin.

Vi har ei velferdskrise. Høyre, høyresida i Ap, EU/EØS og flere andre partier som har samarbeida med dem har bygd ned velferden og sikkerhetsnettet vårt siden 80-tallet. De har kutta i pensjonene, uføretrygda, dagpenger, sosialhjelp, barnetrygd, dekningsgrad for eldreomsorg, nærskoler og alle deler av livet til vanlige folk, og det har finansiert tilrettelegging og enorme skattekutt til næringslivet og de rikeste i stedet for.

Vi har ei rekrutteringskrise. Mens det er for få kvalifiserte fagfolk i helsesektoren og i oppvekstsektoren, så lapper man på med vikarer fra private vikarbyråer. De får godt betalt, byråene tjener milliarder, og det betales av kommunene.

Og så skal Morten Støver få rett i én ting: Vi har også ei krise i kommuneøkonomien.

Ikke først og fremst fordi kommunene har brukt mer enn de skal, selv om det nok noen ganger er snakk om noen helt feile prioriteringer. Nei, det er først og fremst fordi kommunene er underfinansiert fra helt tilbake til 90-tallet, og etterslepet på skoler, barnehager, eldreomsorg og alt av nødvendig felles velferd har blitt helt enormt over de 30 årene.

Men for å ta feilprioriteringene:

I sin tid kosta veien til Rønvikfjellet det samme som å totalrenovere Østbyen skole. Da vi bygde Stormen konserthus kosta den det samme som all framtidig renovering og rehabilitering av Bodøskolene, pluss Helsehuset, med penger til overs. Dette stemte Høyre for.

Da de stemte for å bygge nytt rådhus kosta det med datidens penger det samme som hele helsehuset ville gjort, eller totalrenovering av Østbyen, Alstad, Saltstraumen og Saltvern og byggetrinn tre på Bodøsjøen til sammen.

Kommunens andel av Ny by – ny flyplass vil koste mye mer enn all beregnet rehabilitering og vedlikehold av dagens skolebygg de neste ti årene, pluss omtrent to helsehus.

Og når det gjelder konkurransebassenget stemte Høyre aktivt for at det skulle være konkurransebasseng og ikke bare 25-metersbasseng, at det skulle bygges i sentrum og ikke på Tverlandet, utredninga, detaljreguleringa, organiseringa og bygginga, før de stemte mot, overraskende, å gi lånegaranti helt i siste fase, uten noe alternativ.

Kommuneøkonomien har vært ganske god i mange år og overskuddene de siste årene har vært enorme, riktignok med unødvendige kutt i velferden og skolene i bunn. Alle krisene påvirker kommuneøkonomien, men svaret er ikke å bygge ned kommunene – da vil krisa bare bli verre. På tross av at etterslepet er enormt og de statlige tilskuddene til kommunene er mange titalls milliarder for lave, så har det likevel gått greit, helt til høyresida tok over igjen.

Nå skal høyresida bruke samme medisin som de brukte mellom 2011 og 2015, der de kutta og la ned tjenestetilbudet, sa opp en haug med viktige fagfolk, og bygde prestisjeprosjekter og ga alt som vennene sine i næringslivet ville ha, samtidig som de bygde ned kommunen. Resultatet vil bli det samme: Mindre inntekter, større utgifter, større underskudd, nedadgående spiral, økt fraflytting og stagnerende befolkningstall.

Svaret på krisene er ikke å svekke og bygge ned velferden, si opp viktige fagfolk og legge ned skoler og barnehager. Svaret er å styrke offentlige tjenester og sikkerhetsnett og skape positive ringvirkninger og tilflytting.

«Kriseforståelse» er ikke nøytralt, det har en ideologisk og politisk slagside. Støver og Høyre slår mot vanlige folk, fattige, og offentlige tjenester i sin «kriseforståelse». Rødt nekter å akseptere den, og vil heller ta pengene fra prestisjeprosjekter, fra staten, fra de rikeste og fra toppene i næringslivet.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Kriseforståelse – for hvem? - Andreas Tymi
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Kriseforståelse – for hvem?

35 0
01.05.2024

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Morten Støver i Høyre etterlyser en «felles kriseforståelse» i et leserinnlegg i Avisa Nordland. Det er et dårlig skjult forsøk på å tvinge politiske motstandere til å føye seg for høyresiden. Støver må rett og slett akseptere andre syn på krisa, og ikke tvinge sitt eget syn ned over hodet på alle.

Fordi det er en krise. Det er flere kriser samtidig, faktisk.

Vi har ei forskjellskrise der de rikeste i samfunnet blir rikere og rikere, kontrollerer flere og flere arbeidsplasser, selskaper, boliger og næringslokaler, mens vanlige folk og spesielt fattige får mindre og mindre. Samtidig har vi ei dyrtid der det ikke er luksusklokker, millionbiler og champagne som blir dyrere – men spagetti, den billigste kjøttdeigen, tannkrem, frukt og grønnsaker, mobil- og internettabonnement og strømutgifter. Ikke minst blir bolig dyrere, og verst er det om du leier eller kjøper blant de billigste boligene på markedet.

Vi har ei flyktningkrise der det er store kriger i Ukraina, Jemen og Palestina, og i en haug med andre land. Det har aldri vært flere flyktninger i verden enn i dag, og i morgen er det enda flere.

Vi har ei klimakrise og ei........

© Avisa Nordland


Get it on Google Play