Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvis arbeidsgiver holder tilbake eller ikke utbetaler lønnen eller feriepengene man har krav på, har man blitt utsatt for lønnstyveri. Det kan være at arbeidsgiver ikke betaler for overtiden man har arbeidet, at arbeidsgiver betaler mindre enn hva kontrakten eller tariffen tilsier, eller at deler av lønnen tilbakeholdes.

Lønnstyveri er per i dag ikke dekket av rettshjelpsordningen. Dette betyr at man ikke får dekket advokathjelp fra det offentlige uansett inntekt dersom man skal inndrive lønnen man har krav på. Man må derfor enten hyre inn advokat på egen regning, eller forsøke å alene navigere seg igjennom prosessen med å kreve inn lønnen. Denne prosessen er vanskelig å navigere for enkeltpersoner, og man må holde styr på både frister og rettsgebyr. Man kan i verste fall måtte gå igjennom både forliksrådet, namsfogden og til slutt NAV lønnsgaranti før man får de pengene man har krav på.

I løpet av 2023 registrerte Jussbuss 271 saker om lønn, overtidsbetaling, feriepenger og lønnstrekk. I disse sakene erfarer vi at det ofte er snakk om utlendinger med kort botid i Norge som er ansatt som sesongarbeidere, eller i visse utsatte bransjer. Disse arbeidstakerne har ofte begrensede språkkunnskaper og lite kjennskap til norske regler om arbeidslivet. Dermed er de spesielt sårbare for misbruk fra useriøse aktører.

Lønnstyveri er alvorlig både for individet som utsettes for det, og for samfunnet mer generelt. For hver enkelt arbeidstaker er lønnstyveri enormt tyngende, og vanskelig å navigere. På samfunnsplan gir lønnstyveri en urettferdig konkurransefordel til useriøse arbeidsgivere, som dermed utkonkurrerer de virksomhetene som driver lovlig og redelig. Å få riktig lønn for arbeidet man har gjort er en grunnleggende forutsetning i for et velfungerende arbeidsmarked. Lønnstyverier ble dessuten straffbart fra og med 1. jan. 2022.

Rettshjelpsutvalget foreslo i 2020 en reform av rettshjelpsordningen. Ett av forslagene var å inkludere lønnstyveri som et prioritert saksområde i den nye rettshjelpsordningen. At et saksområde er prioritert innebærer at det offentlige enten helt eller delvis finansierer advokathjelp for personer med begrenset økonomi som utsettes for lønnstyveri. Per nå ligger arbeidet hos Justis- og beredskapsdepartementet, som jobber med å utarbeide en proposisjon om hvilke saksområder som skal tas inn i ordningen.

Jussbuss mener det er avgjørende at departementet følger NOU-ens forslag om å ta inn lønnstyveri som et prioritert område i den nye rettshjelpsordningen.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir