Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nordland fylkesting har i et enstemmig høringsvedtak 17.04.24 om prosessen i Helse Nord vedtatt blant annet følgende:
«Nordland Fylkesting viser til fylkestingsvedtak 194-2019, og også foretaksmøtet 27. Januar 2020 hvor det ble fattet et strukturvedtak om organisering av Helgelandssykehuset. Av hensyn til befolkningen som sokner til sykehusene på Helgeland, som etterlyser ro, forutsigbarhet og likeverdige helsetjenester, bør Helse Nord respektere det gjeldende strukturvedtak.»
Det betyr at et enstemmig fylkesting aksepterer at det skal være to akuttsykehus på Helgeland, et i Sandnessjøen og et på Mo. I Vefsn SV avviser vi at dette vil være det beste for Helgeland. Vi mener at et slikt vedtak i ytterste konsekvens vil kunne ende med at Helgeland om ikke altfor mange år vil kunne stå uten sykehustilbud på grunn av rekrutteringsutfordringer som også er påpekt i helsepersonellrapporten som kom ut for et år siden. Vi vil i en slik situasjon kanskje måtte søke sykehustjenestene våre i Bodø.
Vi føler heller på ingen måte at det først og fremst ro vi trenger. Vi er ikke bekymret for verken diskusjon eller uenighet frem til endelig avgjørelse er tatt. Helse Nord-direktør Marit Lind er forpliktet av helseministerens bestilling om å se på hvordan Helse Nord kan bringes på rett kjøl. Med stor mangel på spesialister og fagfolk samtidig som man har en milliard i underskudd vil det være åpenbart for de fleste at grep må tas.
Vi hilser en ny debatt om sykehusstruktur velkommen fordi det høyrestatsråd Høie i sin tid bifalt, nå er utdatert og på ingen måte ivaretar fremtidige behov for verken pasienter eller sykehusenes økonomi.
Vi tenker at det er avgjørende viktig det som samtlige faglige utredninger peker på, nemlig at det best mulige på alle måter er at vi får ett sykehus. Da prosjektet «Helgelandssykehuset 2025» startet for over 10 år siden var fagmiljøene på alle de tre sykehusene i Rana, Sandnessjøen og Mosjøen enige om at ett sykehus var det beste. De politiske miljøene uttrykte seg gjerne i samme retning. «Alle» så seg tjent med et størst mulig sykehus fordi det ville gi det beste tilbudet til helgelendingene. Når debatten så senere kom til lokalisering, ble tydeligvis ikke det faglige tilbudet lenger det viktigste.
Ett sykehus vil gi det beste tilbudet til pasientene siden det får et større fagmiljø med flere spesialister og fagfolk. Med ett sykehus reduseres også muligheten for det som gjerne kalles pasientfeller, der pasientene bruker unødig tid på et nivå i helsetjenesten som ikke kan gi dem den behandlingen de har behov for. Mindre lokalsykehus, med begrensede ressurser vil i enkelte situasjoner kunne bli steder der pasientene mister viktig tid før de kommer seg til det riktige nivået for deres behov.
Med ett sykehus vil man kunne øke den rekrutterende kraften sykehuset har. Fagfolk ønsker seg gjerne til fagmiljøer som kan gi både utfordringer og muligheter for utvikling. Og med ett sykehus unngås at de to sykehusene i tillegg til å være uhensiktsmessig små, også konkurrerer med hverandre om de samme fagfolkene. To mindre sykehus med akuttberedskap vil nærmest fordoble behovet for legespesialister, spesialsykepleiere og andre faggrupper i vakt. Og er ikke i overensstemmelse med Nasjonal Helse- og Sykehusplan som anbefaler at et stort akuttsykehus må ha 60–80.000 innbyggere som pasientgrunnlag. Sykehusene må være så store sier planen, for å sikre både kvalitet og kostnadseffektivitet. Og hvorfor skulle vi på Helgeland godta en redusert kvalitet på sykehustjenestene våre?
For Helse Nord vil ett sykehus på Helgeland på flere områder være en vinn-vinn-situasjon. Driften av det ene sykehuset vil bidra positivt for den skakkjørte økonomien i Helse Nord. Samtidig vil det gi det beste tilbudet til helgelendingene, og den forbedrede økonomien vil i et større bilde kunne være positivt med tanke på å beholde et fullverdig sykehus i Lofoten.
I sin iver etter å argumentere for to sykehus har også vært forsøkt å trekke paralleller til Finnmark fordi det bor nesten like mange mennesker der som på Helgeland, og der har de to sykehus. Helgeland som «et lite Finnmark» har også en geografi med avkroker og øyer der folk vil få for lang vei hvis det bare blir ett sykehus. Den sammenligningen er vi helt uenige i. Vi snakker der om avstander som er mye større og et klima/vær som i alminnelighet er mye tøffere enn hos oss. Behov for nærhet til to sykehus kan derfor overhodet ikke sammenlignes med Helgeland. Avstanden bare mellom de to sykehusene i Kirkenes og Hammerfest er ca. 50 mil, altså som avstanden Oslo – Trondheim. Det er overhodet ikke situasjonen på Helgeland. Her er avstanden fra Majavatn til Krokstrand langs E6 232 km (Google Maps), altså hele Helgeland på langs er mindre enn halvparten av avstandene mellom sykehusene i Finnmark.
Da tenker vi at sammenligningen med nordlandsregionen nord for oss er atskillig mer relevant. I Salten og på Helgeland bor det omtrent like mange mennesker. Begge regionene har befolkning både på øyer og på fastlandet. Geografien og avstandene er også sammenlignbare. Avstanden Storjord i Saltdal til Bognes fergeleie er 225 km. Så vil det naturligvis være noen forskjeller mellom de to regionene, men de er på ingen måte avgjørende. Og i Salten har de ett sykehus i Bodø.
Argumentasjonen for to sykehus på Helgeland får lett et preg av en noe snever, lokal vinkling der helheten ses bort fra. Slik vi ser det blir argumentasjonen for opprettholdelse av tosykehusmodellen mer tuftet på et lokalpolitisk perspektiv der ønsket om arbeidsplasser og aktivitet i kommunen tillegges for stor vekt opp mot at alle helgelendinger skal få et så godt sykehustilbud som mulig.
Ett større sykehus vil også føre til redusert pasienttransport og reising ut av regionen fordi flere forhold kan løses der enn på mindre sykehus, og vil derfor også være gunstig for både økonomi og klima.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Vefsn SV krever ett sykehus på Helgeland
31
0
25.05.2024
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nordland fylkesting har i et enstemmig høringsvedtak 17.04.24 om prosessen i Helse Nord vedtatt blant annet følgende:
«Nordland Fylkesting viser til fylkestingsvedtak 194-2019, og også foretaksmøtet 27. Januar 2020 hvor det ble fattet et strukturvedtak om organisering av Helgelandssykehuset. Av hensyn til befolkningen som sokner til sykehusene på Helgeland, som etterlyser ro, forutsigbarhet og likeverdige helsetjenester, bør Helse Nord respektere det gjeldende strukturvedtak.»
Det betyr at et enstemmig fylkesting aksepterer at det skal være to akuttsykehus på Helgeland, et i Sandnessjøen og et på Mo. I Vefsn SV avviser vi at dette vil være det beste for Helgeland. Vi mener at et slikt vedtak i ytterste konsekvens vil kunne ende med at Helgeland om ikke altfor mange år vil kunne stå uten sykehustilbud på grunn av rekrutteringsutfordringer som også er påpekt i helsepersonellrapporten som kom ut for et år siden. Vi vil i en slik situasjon kanskje måtte søke sykehustjenestene våre i Bodø.
Vi føler heller på ingen måte at det først og fremst ro vi trenger. Vi er ikke bekymret for verken diskusjon eller uenighet frem til endelig avgjørelse er tatt. Helse Nord-direktør Marit Lind er forpliktet av helseministerens bestilling om å se på hvordan Helse Nord kan bringes på rett kjøl. Med stor mangel på spesialister og fagfolk samtidig som man har en milliard i underskudd........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Mohamad Elmasry
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Petra Lesjak Tušek
Tarik Cyril Amar
Dr Ramzy Baroud
