Dypt inni fjellet i Longyearbyen på Svalbard, sover én million frø fra ulike matplanter fra hele verden- klar til å vekkes om det trengs. På samme måte som du tar sikkerhetskopi av innholdet ditt på mobiltelefonen, er frøhvelvet verdens største sikkerhetskopi for såfrø.

Heldigvis begynte forskere i det forrige århundre å samle på frø som bonden ikke lenger benyttet. Anslagsvis over 25 000 potetsorter og mer enn 500 000 sorter ris er så langt tatt vare på. Nå har man også begynt å ta vare på frø av de ville plantene i naturen som matvekstene stammer fra.

Disse «ville slektningene» er opphavet til dagens kulturplanter og inneholder hardføre egenskaper. Klimaendringene gjør at jordbruket som sørger for at vi har mat på bordet, må tilpasse seg nytt vær, nye temperaturer og nye sykdommer. Det genetiske mangfoldet i frøhvelvet gir et godt utgangspunkt for mer tilpasset produksjon.

En av hjernene bak verdens største frøhvelv, heter Cary Fowler og forrige uke ble det kjent at han får verdens matpris- en stor anerkjennelse internasjonalt. Selv om han snakker bred amerikansk-engelsk, har han sterk tilknytning til Norge. Han har vært gift norsk, bodd i Norge, og vært professor ved Norges Landbrukshøyskole på Ås.

Prisen, matsikkerhetens Oscar, har også sterk tilknytning til Norge. Opphavsmannen til prisen heter Norman Borlaug, en amerikaner med røtter i Vik i Sogn. Han ble kjent for sitt banebrytende arbeid innen matproduksjon og avlingsforbedring, spesielt i utviklingsland.

Gjennom å forbedre ulike plantesorter og innovative landbruksmetoder, bidro han til «den grønne revolusjonen», til å øke matproduksjonen og dermed bekjempe sult. Han ble æresdoktor ved Norges Landbrukshøyskole i 1970 og fikk samme år Nobels fredspris for sin innsats. Han ble på 1990-tallet mer kontroversiell da han støttet økt bruk av genmodifiserte planter.

Jeg lar meg inspirere av disse to «nordmennene» i mitt daglige arbeid for å bidra til at alle mennesker skal ha mat på bordet. Kampen mot sult er prekær med rundt 300 millioner mennesker verden over som ikke vet når og fra hvor de vil få sitt neste måltid. En tragedie for de mange familiene som rammes, men også samfunnet som helhet; utviklingen bremser og det blir mer uro.

Verden er mer ustabil enn på lenge og krigen i Ukraina har gjort at dette har kommet tettere på oss enn før. Ett av regjeringens viktige bidrag til en mer stabil verden er satsningen på matsikkerhet.

Vi vet at når mennesker får grunnleggende behov dekt, som næringsrik mat i magen, har man et bedre grunnlag for fred. Det motsatte bidrar til uro, fattigdom og ekstremisme. Derfor er arbeidet til Cary av stor internasjonal betydning, og viktig også for lille Norge. Bistand og matsikkerhet er god sikkerhetspolitikk.

Jeg møter ofte Cary Fowler i jobben min. Diskuteres matproduksjon er han på plass som USAs spesialutsending for matsikkerhet og han har presidentens øre. Jeg er imponert over det han har fått til og får til.

Jeg er stolt over Norges satsning på matsikkerhet som gjør at flere mennesker overlever, kan leve gode liv og bidrar til en mer stabil verden.

Til Cary og til Norman, begge visjonære mennesker, vil jeg si: Takk for maten.