Utdanningsministeren bør legge den i en skuff merket «fortidens utdanningspolitikk».
Nylig ble rapporten «Et jevnere utdanningsløp» lagt frem. Den er utarbeidet av et ekspertutvalg oppnevnt av regjeringen.
Som lærer på en levekårsutsatt skole opplever jeg rapporten som urovekkende. Jeg forstår at det stilles spørsmål om utvalgets bakkekontakt.
Jeg er grunnleggende uenig i premisset for rapporten: at barnehagen og skolen skal ha ansvar for å utjevne sosiale forskjeller. Læreren kan hverken endre foreldrenes utdanningsnivå, familiens inntekt, dårlig boforhold eller vanskelige familieliv. Jeg kan ikke godta premisset om at vi lærere skal utjevne sosiale forskjeller og løse slike samfunnsproblemer gjennom undervisningen vår.
Skolens mandat er å gi alle barn et trygt og godt læringsmiljø og en likeverdig opplæring. Mestring i skolen er ikke det samme som sosial utjevning.
Utvalget anbefaler mindre tid til frilek i barnehagen. Frileken skal i større grad erstattes av «systematisk lekbasert læring». Utvalget vektlegger i liten grad forskning som viser hvor viktig den spontane og frie leken er for barnets utvikling. «Systematisk lekbasert læring» omtales i rapporten som mer «bærekraftig» enn frileken, fordi «barna utvikler nysgjerrighet, motivasjon og kreativitet».
Ekspertutvalget vil fjerne dagens lærernorm og erstatte den med intensiv nivådelt
smågruppeundervisning. Det anbefales å bruke omdiskuterte programmer.
Jeg stiller også spørsmål ved habiliteten til ekspertutvalgets anbefalinger. Her promoteres opplegg som utvalgsmedlemmer selv har vært med på å utvikle, som for eksempel «Trygg før tre» og «Lekbasert læring».
Utvalget hevder å kunne regne ut den økonomiske gevinsten de foreslåtte tiltakene har for barnas fremtidige inntekt. «Lekbasert læring» skal for eksempel kunne øke barnets fremtidige årlige inntekt med 1700 kroner, «noe som innebærer en inntektsøkning på rundt 40.000 kroner over et livsløp». Forstå det den som kan.
Med en teoretisk økonomisk vinning en gang i barnets fremtid er det altså legitimt å ta vekk store deler av frileken i barnets liv. Da er det ikke så viktig å forholde seg til FNs barnekonvensjon som sier at barn har rett til lek.
Jeg undrer. Hva er verdien av en god barndom? Hva er barnets verdi her og nå? Er det greit å kompromisse på barns rettigheter fordi noen mener at et tiltak kan øke barnets fremtidige inntekt? Er det dette som menes med sosial utjevning i barnehagen og skolen?
Gjennom imperativer imperativerEn type befaling. Eksempler på imperativ: Legg deg! · Gå ut! · Kom inn! skal barn lære å regulere seg selv i veiledet lek med voksne, mener ekspertutvalget. I anbefalingen står det vitterlig at dette skal skje gjennom tvang:
«Det bør ikke være opp til barna selv om de ønsker å delta i pedagogiske aktiviteter. Om man tilbyr gode pedagogiske aktiviteter og leker for barn og lar dem selv bestemme, kan man risikere å forsterke ulikheter mellom barn. [ ...] Ekspertgruppen ønsker derfor å fremheve at de kvalitetshevende tiltakene i barnehagen må rettes mot alle barn, og ikke gjøres valgfrie.»
Å tvinge alle barn til å delta på såkalte «pedagogiske aktiviteter» er altså kvalitetshevende tiltak, ifølge ekspertene.
Mange av barna rapporten omhandler, har svake eller ingen norskferdigheter.
På skolen skal barna lære seg å lese og skrive på et språk de ikke kan, og de skal lære fag gjennom et språk de ikke forstår. Skal disse elevene vente med fagopplæring til de har lært seg norsk?
Ifølge opplæringslovens paragraf 2.8 har elevene krav på særskilt språkopplæring, herunder tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring ved behov. I Oslo får ikke alle elever sin rettighet oppfylt, og rundt om i Kommune-Norge er det svært ulikt i hvilken grad rettigheten gis.
Utvalget, som skal gi råd om et jevnere utdanningsløp, problematiser ikke mangelen på morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring med et eneste ord. Hvordan er det mulig?
Å lære et nytt språk tar tid: Ifølge forskning tar det opptil tre år å tilegne seg et godt hverdagsspråk, mens et nytt språk på et akademisk nivå krever fem–syv år eller mer.
Utvalgets rapport bygger i stor grad på utdanningsøkonomenes logikk og human kapital, der standardiserte tester er det viktigste vurderingsgrunnlaget for om tiltak i barnehagen og skolen virker.
Avslutningsvis foreslår ekspertgruppen at det opprettes et nasjonalt forløpsregister med individdata for alle barn i barnehager og skoler. På den måten sementeres utdanningsøkonomenes posisjon i utformingen av den norske fellesskolen. Det er det mange grunner til å være bekymret for. Jeg håper utdanningsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) legger rapporten ned i skuffen merket «fortidens utdanningspolitikk».
Jeg er lærer på en levekårsutsatt skole i Oslo. En ny rapport uroer meg.
6
0
26.02.2024
Utdanningsministeren bør legge den i en skuff merket «fortidens utdanningspolitikk».
Nylig ble rapporten «Et jevnere utdanningsløp» lagt frem. Den er utarbeidet av et ekspertutvalg oppnevnt av regjeringen.
Som lærer på en levekårsutsatt skole opplever jeg rapporten som urovekkende. Jeg forstår at det stilles spørsmål om utvalgets bakkekontakt.
Jeg er grunnleggende uenig i premisset for rapporten: at barnehagen og skolen skal ha ansvar for å utjevne sosiale forskjeller. Læreren kan hverken endre foreldrenes utdanningsnivå, familiens inntekt, dårlig boforhold eller vanskelige familieliv. Jeg kan ikke godta premisset om at vi lærere skal utjevne sosiale forskjeller og løse slike samfunnsproblemer gjennom undervisningen vår.
Skolens mandat er å gi alle barn et trygt og godt læringsmiljø og en likeverdig opplæring. Mestring i skolen er ikke det samme som sosial utjevning.
Utvalget anbefaler mindre tid til frilek i barnehagen. Frileken skal i større grad erstattes av «systematisk lekbasert læring». Utvalget vektlegger i liten grad forskning som viser hvor viktig den spontane og frie leken er for barnets utvikling. «Systematisk lekbasert læring»........
© Aftenposten
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
