Madlaveien motorsagblues

KOMMENTAR: Bussveien på Madlaveien bygges ikke for å løse et problem vi ikke har i dag, men for å unngå et problem i morgen.

Leif Tore LindøKommentator

Det har gått en kule varmt på Maldeveien de siste dagene. Kritikken hagler, som det heter, etter at Statsforvalteren valgte å avvise over 100 klager mot den planlagte bussveien mellom Mosvatnet og Stavanger sentrum. Mange av klagene handlet om 70 trær langs den berørte strekningen på Madlaveien som nå står i fare for å bli felt. Det skorter heller ikke på folk som er skeptiske mot hele bussveien, i alle fall på akkurat denne strekningen. Ødelegge byens vakreste (eneste?) allé? Her flyter jo trafikken aldeles udmerket! Støy, luftkvalitet, avkjørsler og inngrep på eiendommer er også en del av miksen.

Statsforvalteren var aksjonistenes siste håp. Seieren fulgte ikke deres faner.

Aksjonistene langs Maldeveien har rett i mangt og meget. Veien fungerer ganske godt i dag. I rushet er det litt stampe, men ellers flyter det tåligt godt. Området har noe ærverdig og vakkert ved seg. Man kan diskutere hvor verdifulle de omtalte trærne er. En del av dem framstår som pistrete pinner med litt grønt garnityr. Ligavel, kampen for å bevare det eksisterende er ikke så dum. Vi skal heller ikke ta lett på trefelling.

Sanntidsanalysen – Madlaveien er fin som den er – er ikke så galen. Jeg tror imidlertid aksjonistenes evne til........

© Aftenbladet