Dyktige fagfolk i kommunen overkjøres ikke av Statsforvalteren, som byutviklingsbyråd Trond Åm (V) og byrådsleder Kjetil Reinskou (H) påstår. Dyktige fagfolk fra kommunen gir i stor grad samme tilbakemeldinger som dyktige fagfolk hos Statsforvalteren når det presenteres planer som ikke er forenlig med god folkehelse.

For det er nettopp folkehelse for alle, uavhengig av sosial status og tykkelse på lommebok, som er målet med det faglige fokuset på sol, dagslys, støy, luftkvalitet, tilgang til grønne og gode uteområder og muligheter for aktivitet.

Helse og kunnskap om hva som gir god folkehelse er driveren bak tilbakemeldinger og innsigelser fra fagfolk. Og fagfolk påstår heller ikke at det er en menneskerett å ha sol hele dagen, men at alle, uansett hvor de bor, skal ha tilgang til noen få timer med sol hver dag i året der solen står over horisonten.

Det finnes ikke absolutte timekrav til direkte sollys i forskriften, men gode solforhold er viktige for bokvalitet og dermed helse. Tilgang på dagslys er essensielt for helse, trivsel og døgnrytme. Mangel på dagslys kan knyttes til redusert velvære og i noen tilfeller økt risiko for sesongavhengig affektiv lidelse (vinterdepresjon).

I henhold til Byggteknisk forskrift skal rom for varig opphold (stue, kjøkken, soverom) ha tilfredsstillende tilgang på dagslys. KPA stiller også noen krav til solforhold på felles utearealer for å sikre god bokvalitet: Sol på ettermiddag/kveld er særlig viktig da dette er tiden beboerne oftest bruker utearealene.

Felles uterom skal primært plasseres på den delen av tomta som har de beste solforholdene. Solinnfall skal tas hensyn til ved plassering og høyde av bebyggelse.

Kommunen ut mot statens protester: – De tar for mye Möllers tran

Tilgang til dagslys og sol er i forskning vist å påvirke helse. I tillegg er det mange andre faktorer som også skal vurderes, som støy, luftkvalitet, inneklima med ventilasjon og temperatur, fellesarealer utendørs og innendørs og kvaliteten på disse. Og samspillseffektene mellom disse skal vurderes, siden samspillet mellom flere negative faktorer bidrar til økt plage og helserisiko utover effekten av hver faktor alene.

Alt dette vurderes samlet av fagfolk både i kommunen og hos Statsforvalteren. Og det skal gjøres avveininger om summen av alle disse negative faktorene blir for stor med tanke på risiko for folkehelse. Da stilles det i så fall krav om avbøtende tiltak, der utbygger må finne løsninger som i total øker bokvaliteten for disse boligene til et akseptabelt nivå.

Veien til helvete, eller dårlig folkehelse, er ikke brolagt med gode intensjoner, men med fravær av forståelse for hva som gir god folkehelse for alle lag i befolkningen.

Som fagperson setter jeg min lit til at Statsforvalteren fortsetter sitt viktige arbeid for å utjevne sosiale forskjeller i helse og livskvalitet, et arbeid som også inkluderer innsigelser.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!

Gi russetida tilbake til russen

Leverpostei, sjokolade og spørsmålet om hvem som får tilhøre

© Adresseavisen