Når et barn dør på en barnevernsinstitusjon, er det riktig at folk reagerer. Barn som staten har overtatt omsorgen for, må få støtten de trenger.

Det gjør de ikke alltid.

Etter at foreldrene ble dømt for vold mot henne, tok barnevernet over omsorgen for Shada. Hun ble flyttet fra sted til sted, og hadde bare begrenset kontakt med de yngre brødrene sine.

Her finner du VGs artikkelserie om Shada

«Svært skadelig», blir de mange flyttingene beskrevet som. Hun orket ikke å begynne prosessen med å få venner igjen og igjen.

Da hun døde som 16-åring, er det forståelig at det ble stilt spørsmål om hva som skjedde. Kunne det stemme at hun tok livet sitt?

Den yngre broren hennes var blant dem som lurte. Han kunne ikke fatte det. Og hvorfor hadde hun et merke i pannen, da hun lå i kisten? Han skulle åpenbart fått bedre svar og mer informasjon den gangen.

Spørsmålene som ble stilt av foreldrenes støttespillere i årene som fulgte er i utgangspunktet forståelige: Hvorfor var det blod i sengen hennes? Hvor kom kuttet i bakhodet fra?

Men........

© VG