Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har begge vokst opp og blitt voksne i Tønsberg på 1960-, -70 og -80-tallet og kjenner godt til «Finmaler'n» og andre av byens personligheter fra noen år tilbake. «Finmaler'n» var kvikk i replikken, og kunne være veldig direkte, men verken vi eller noen vi kjenner har opplevd eller hørt om noe som kan kalles krenkende adferd.

Når Anders Børringbo på side 57 skriver at Thorbjørnsens liv var spesielt, men mye rus og flere mørke sider og at det har vært en debatt etter hans død i 2006 der flere kunne fortelle at han kunne gjøre krenkende ting og var domfelt, må vi si noe om det. Thorbjørnsen lever ikke lenger, og kan derfor ikke forsvare seg selv. Ellers tolker vi Børringbos formulering «flere kan fortelle at han var domfelt» dit hen at Børringbo ikke har kontrollert dette selv. Når det så skrives at han kunne gjøre krenkende ting og er domfelt, ligger det vel i kortene at dommen dreier seg om noe slikt.

Anders og Inger Lise med bok om byen de begge er så glade i: – Skråblikk med masse humor og humør

For å bli dømt for noe slikt, må det være ganske grovt, f.eks. blotting, beføling eller annen sedelighetsforbrytelse. Man kan ikke bare påstå slikt uten å legge frem bevis, ellers er det bare rykte spredning. Hvorfor sverte en avdød på denne måten? Attpåtil i en bok av denne typen utgitt 15 år etter Thorbjørnsens........

© Tønsbergs Blad