Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvordan ville vi ha overlevd om vi var i et utbombet vakuum der alt som knytter oss til det som var, det vi hadde, de vi kjente, og følelsen av å ha en fremtid, ble revet vekk?

Vi ser resultatet i Israel, palestinske barn ber om å få dø. De har ikke noe å leve for. Deres ukuelige optimisme som har imponert oss gjennom to år er knust. Bildene fra Gaza opprører oss, vi tenker at nå kan det ikke bli verre. Men da velger Israel å trappe opp, igjen. FN har erklært hungersnød. Over 80 prosent av bygningene i Gaza er ødelagt.

Kulturmord

Vi ser de fysiske ødeleggelsene, men like ille er raseringen av palestinernes kulturarv, deres historie og samfunn. Å systematisk ødelegge et folks kulturarv betegnes som kulturmord, og er en del av den internasjonale domstolens anklage om etnisk rensing. Det beskriver ødeleggelsen av en folkegruppes kultur, tradisjoner og verdier.

Hundrevis av kulturhistoriske steder er jevnet med jorden i Gaza, på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Flere tusen familier er helt eller delvis utslettet. Ingen er igjen til å fortelle historiene, folkloren og familiesagaene. Forsamlingshus, teatre og ungdomssentre er rasert, og de unge blir avskåret fra sin kulturelle arv og sosiale relasjoner. Med det utslettes palestinernes kollektive hukommelse, limet som binder samfunnet sammen.

Israels systematiske kampanje har rettet seg mot folkeregistre, museer, gallerier, minnesmerker og bibliotek. Mot universitetene, moskeene og kirkene. Mye av den historiske gamlebyen i Gaza er ødelagt, uerstattelige Omari Moskeen og Saint Porfyrios kirken er rasert. De var Gazas eldste. Listen over kjente kulturhistoriske steder som er borte for alltid er lang.

Dokumentarfilmer og bilder er ødelagt. Palestinerne har mistet sine identitetspapirer, eksamensbevis og eiendomsdokumenter. Og Israel har systematisk rasert palestinernes gravplasser. For palestinerne skal ikke ha noe sted å gå til for å minnes sine døde.