Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Demokratiet er velfungerende, og vi har en solid og stabil økonomi. Tross dette, kan vi si at demokratiet og økonomien ivaretar tryggheten for den enkelte, uavhengig av hvilken livsfase man er i?

Når man blir eldre og opplever svekket helse og sykdom og har behov for hjelp, forventer den enkelte at en får den hjelpen man trenger og ønsker. Alt for ofte er det andre som definerer behovet, og det som er leit, er at man ofte definerer behovet utfra kapasitet og økonomi, ikke utfra trygghet, verdighet og menneskelighet. Det skal sies at mange er godt fornøyd med den hjelpen de får, men her slår vi et slag for alle andre.

Knapphet på ressurser, kapasitet og kompetanse er gjennomgående innenfor helsesektoren, i de fleste kommuner i landet.

Er økonomi og kapasitet et hinder for å oppfylle verdighetsgarantien, eller er garantien kun en visjon – med den konsekvens at man svikter mange av de som har et definert behov?

Ja, helsetrappa skal bidra til at den enkelte får tilpassede tilbud ift. der man er i livet, men når det kommer til sykehjemsplass, er kapasitet og bemanning for dårlig. Å stå på venteliste er krevende både for den det gjelder og de pårørende.

Jeg utfordrer til en større og bredere debatt, som kan resultere i at verdighetsgarantien blir noe mer enn bare en teoretisk visjon.

De eldre og andre som trenger et helsetilbud, omsorgsbolig eller sykehjemsplass – fortjener det.

Ovenstående er ikke kritikk til de som jobber i helsevesenet, bare en erkjennelse at vi ikke har tilstrekkelig ressurser og ansatte til å møte et stadig voksende behov.

Kan vi, eller skal vi være bekjent av en slik situasjon?

Demokratiet er velfungerende, og vi har en solid og stabil økonomi. Tross dette, kan vi si at demokratiet og økonomien ivaretar tryggheten for den enkelte, uavhengig av hvilken livsfase man er i?

Når man blir eldre og opplever svekket helse og sykdom og har behov for hjelp, forventer den enkelte at en får den hjelpen man trenger og ønsker. Alt for ofte er det andre som definerer behovet, og det som er leit, er at man ofte definerer behovet utfra kapasitet og økonomi, ikke utfra trygghet, verdighet og menneskelighet. Det skal sies at mange er godt fornøyd med den hjelpen de får, men her slår vi et slag for alle andre.

Knapphet på ressurser, kapasitet og kompetanse er gjennomgående innenfor helsesektoren, i de fleste kommuner i landet.

Er økonomi og kapasitet et hinder for å oppfylle verdighetsgarantien, eller er garantien kun en visjon – med den konsekvens at man svikter mange av de som har et definert behov?

Ja, helsetrappa skal bidra til at den enkelte får tilpassede tilbud ift. der man er i livet, men når det kommer til sykehjemsplass, er kapasitet og bemanning for dårlig. Å stå på venteliste er krevende både for den det gjelder og de pårørende.

Jeg utfordrer til en større og bredere debatt, som kan resultere i at verdighetsgarantien blir noe mer enn bare en teoretisk visjon.

De eldre og andre som trenger et helsetilbud, omsorgsbolig eller sykehjemsplass – fortjener det.

Ovenstående er ikke kritikk til de som jobber i helsevesenet, bare en erkjennelse at vi ikke har tilstrekkelig ressurser og ansatte til å møte et stadig voksende behov.

Kan vi, eller skal vi være bekjent av en slik situasjon?

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Livet er langt og mangfoldig - utfordringene er store og ressursene er små - Per Hermann Aune
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Livet er langt og mangfoldig - utfordringene er store og ressursene er små

7 0
12.04.2024

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Demokratiet er velfungerende, og vi har en solid og stabil økonomi. Tross dette, kan vi si at demokratiet og økonomien ivaretar tryggheten for den enkelte, uavhengig av hvilken livsfase man er i?

Når man blir eldre og opplever svekket helse og sykdom og har behov for hjelp, forventer den enkelte at en får den hjelpen man trenger og ønsker. Alt for ofte er det andre som definerer behovet, og det som er leit, er at man ofte definerer behovet utfra kapasitet og økonomi, ikke utfra trygghet, verdighet og menneskelighet. Det skal sies at mange er godt fornøyd med den hjelpen de får, men her slår vi et slag for alle andre.

Knapphet på ressurser, kapasitet og kompetanse er gjennomgående innenfor helsesektoren, i de fleste kommuner i........

© Sandefjords Blad


Get it on Google Play