Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvordan måler man hva som er til «elevens beste»? Det første man kan og bør gjøre, er å spørre eleven selv. § 10,2 i Opplæringsloven forteller oss, at «eleven har rett til å medvirke», «rett til å ytre seg» og «skal bli hørt». Dette er klare ord, skolen er en demokratisk institusjon.
Kan elevenes ønsker kronefestes i et budsjett og være med på å tippe en tenkt innsparing over til et økonomisk tap? Det er flere måter å synliggjøre det som er til elevens beste på. Det som er sikkert, er at dersom «elevens beste» ikke framgår i kommunens tall, er man på tynn is, i forhold til Opplæringsloven. Seinest 18.01.24 tapte Staten mot flere miljøorganisasjoner i saken om tre ulovlige oljeprosjekter. Over hele landet har kommuner måttet betale store erstatningsbeløp til elever som har fått mangelfull opplæring. Lovverket er til for å følges.
Hurdalsplattformen til den nåværende Regjeringen, bevilget 1 mill.kr. ekstra til samtlige skoler som er i bruk. Det er en oppfordring om å ta vare på nærskolen. Folkehelseinstituttet har som mål at 80% av norske skoleelever skal gå eller sykle til skolen. Nordlandsforskning har vist at elever som er inaktive utenom skolen, øker sjansene for å påføre seg livsstilssykdommer, når de ikke får komme seg til skolen for egen maskin.
Systemet i dag tillater kommuner å spare penger ved å legge ned skoler, skysse elever og samle dem i større enheter. Skyssutgiftene tar Fylkeskommunen seg av, den har tilsynelatende «ubegrenset» med midler til rådighet. Så er dessverre ikke tilfellet. Kommunen kan usolidarisk påføre fylkeskommunen skyssutgifter, den bryr seg ikke om at dette får som følger at vår felles kasse i fylkeskommunen derved lider og må forta sine innsparinger. Det kan gå ut over tannhelsetiltak eller vegmidler. Jeg vil tro at samtlige partier ser det betenkelige i dette. Det er usolidarisk og uansvarlig å påføre andre offentlige budsjett utgifter, ved selv å spare. At samfunnet skysser elever til passivitet og helseproblem, er neppe å opptre «til elevens beste». Alle ansvarlige personer og partier bør prioritere et arbeid der instansen som driver skolen får hånd om skyssmidlene, slik at disse heller kan brukes til å opprettholde nærskolen. Dette er etter elevenes ønsker og til deres beste. Legges skolen ned, belastes miljøet unødvendig i form av lokale utslipp og penger i kassen til busselskapene. Å forurense og å gi tilskudd til private selskap er ingen kommunes primæroppgave. Jeg vil tro at snittet for utgifter til skoleskyss i dag ligger på nærmere kr.3000,- pr skoleelev , da tallet var kr.2.110,- i 2017 og totalen 13,3 milliarder for hele landet. Disse tallene inkluderer også elever som ikke skysses. Jeg er noe usikker på utgiftstallene for bussing for en nedleggingstruet skole, med et visst forbehold setter jeg årsutgiften for 150 elever som skysses til 1,5 mill kr.
Skyssing er stjeling av tid fra eleven. Barn og ungdom utvikler seg gjennom lek, aktivitet og samhandling med andre. Den viktigste og mest kritiske tiden for et menneskes utvikling, er i barne- og ungdomsårene. Ved å plassere elever på buss, stjeles denne utviklingstiden fra barnet. Det er ikke til elevens beste. For å yte eleven rettferdighet, i henhold til lovverket, må det som hindrer elevens beste å utfolde seg, kronefestes som en utgift som virker mot besparelser i et skolenedleggingsbudsjett. Disse tankene blir presenterte for Kunnskaps-ministeren og Kunnskapsdepartementet i forbindelse med Høringsforslag til forskrift til ny Opplæringslov, som skal vedtas høsten 2024. Bodø kommune kan følge i fotballaget sine fotspor og bli banebrytende, som den første norske kommunen som i sin forvaltning innfører at tidstapet for eleven skal kronefestes, i henhold til «elevens beste». Fotballen og kommunen vil da gå hand i hand, kommunen som forvaltere som sørger for at neste generasjon fotballsparkere får det beste grunnlaget.
Eksempelvis kan man fastsette verdien av tidstjuveriet til 2/3 av minstesatsen i industrien. Dersom 150 elever i gjennomsnitt skysses 1 t. pr dag i 190 skoledager og kronesummen pr. time settes til kr.125,-, vil tidstjuveriet for den skolen måtte kronefestes til kr. 18 750 pr skoledag og kr. 3 562 500 for hele året.
Dersom skolen med 150 elever heller får bruke skyssmidlene til drift av skolen og disse utgjør 1,5 mill, vil dette sammen med 1 mill fra Hurdalsplattformen og 3 562 500 kr i tidstyveri, bli en samlet utgift på 6 062 500,-. Dette beløpet må trekkes fra den tenkte innsparingen ved skolenedleggelsen. Dersom man skal være tro mot slagordet «til elevens beste».
Hvordan måler man hva som er til «elevens beste»? Det første man kan og bør gjøre, er å spørre eleven selv. § 10,2 i Opplæringsloven forteller oss, at «eleven har rett til å medvirke», «rett til å ytre seg» og «skal bli hørt». Dette er klare ord, skolen er en demokratisk institusjon.
Kan elevenes ønsker kronefestes i et budsjett og være med på å tippe en tenkt innsparing over til et økonomisk tap? Det er flere måter å synliggjøre det som er til elevens beste på. Det som er sikkert, er at dersom «elevens beste» ikke framgår i kommunens tall, er man på tynn is, i forhold til Opplæringsloven. Seinest 18.01.24 tapte Staten mot flere miljøorganisasjoner i saken om tre ulovlige oljeprosjekter. Over hele landet har kommuner måttet betale store erstatningsbeløp til elever som har fått mangelfull opplæring. Lovverket er til for å følges.
Hurdalsplattformen til den nåværende Regjeringen, bevilget 1 mill.kr. ekstra til samtlige skoler som er i bruk. Det er en oppfordring om å ta vare på nærskolen. Folkehelseinstituttet har som mål at 80% av norske skoleelever skal gå eller sykle til skolen. Nordlandsforskning har vist at elever som er inaktive utenom skolen, øker sjansene for å påføre seg livsstilssykdommer, når de ikke får komme seg til skolen for egen maskin.
Systemet i dag tillater kommuner å spare penger ved å legge ned skoler, skysse elever og samle dem i større enheter. Skyssutgiftene tar Fylkeskommunen seg av, den har tilsynelatende «ubegrenset» med midler til rådighet. Så er dessverre ikke tilfellet. Kommunen kan usolidarisk påføre fylkeskommunen skyssutgifter, den bryr seg ikke om at dette får som følger at vår felles kasse i fylkeskommunen derved lider og må forta sine innsparinger. Det kan gå ut over tannhelsetiltak eller vegmidler. Jeg vil tro at samtlige partier ser det betenkelige i dette. Det er usolidarisk og uansvarlig å påføre andre offentlige budsjett utgifter, ved selv å spare. At samfunnet skysser elever til passivitet og helseproblem, er neppe å opptre «til elevens beste». Alle ansvarlige personer og partier bør prioritere et arbeid der instansen som driver skolen får hånd om skyssmidlene, slik at disse heller kan brukes til å opprettholde nærskolen. Dette er etter elevenes ønsker og til deres beste. Legges skolen ned, belastes miljøet unødvendig i form av lokale utslipp og penger i kassen til busselskapene. Å forurense og å gi tilskudd til private selskap er ingen kommunes primæroppgave. Jeg vil tro at snittet for utgifter til skoleskyss i dag ligger på nærmere kr.3000,- pr skoleelev , da tallet var kr.2.110,- i 2017 og totalen 13,3 milliarder for hele landet. Disse tallene inkluderer også elever som ikke skysses. Jeg er noe usikker på utgiftstallene for bussing for en nedleggingstruet skole, med et visst forbehold setter jeg årsutgiften for 150 elever som skysses til 1,5 mill kr.
Skyssing er stjeling av tid fra eleven. Barn og ungdom utvikler seg gjennom lek, aktivitet og samhandling med andre. Den viktigste og mest kritiske tiden for et menneskes utvikling, er i barne- og ungdomsårene. Ved å plassere elever på buss, stjeles denne utviklingstiden fra barnet. Det er ikke til elevens beste. For å yte eleven rettferdighet, i henhold til lovverket, må det som hindrer elevens beste å utfolde seg, kronefestes som en utgift som virker mot besparelser i et skolenedleggingsbudsjett. Disse tankene blir presenterte for Kunnskaps-ministeren og Kunnskapsdepartementet i forbindelse med Høringsforslag til forskrift til ny Opplæringslov, som skal vedtas høsten 2024. Bodø kommune kan følge i fotballaget sine fotspor og bli banebrytende, som den første norske kommunen som i sin forvaltning innfører at tidstapet for eleven skal kronefestes, i henhold til «elevens beste». Fotballen og kommunen vil da gå hand i hand, kommunen som forvaltere som sørger for at neste generasjon fotballsparkere får det beste grunnlaget.
Eksempelvis kan man fastsette verdien av tidstjuveriet til 2/3 av minstesatsen i industrien. Dersom 150 elever i gjennomsnitt skysses 1 t. pr dag i 190 skoledager og kronesummen pr. time settes til kr.125,-, vil tidstjuveriet for den skolen måtte kronefestes til kr. 18 750 pr skoledag og kr. 3 562 500 for hele året.
Dersom skolen med 150 elever heller får bruke skyssmidlene til drift av skolen og disse utgjør 1,5 mill, vil dette sammen med 1 mill fra Hurdalsplattformen og 3 562 500 kr i tidstyveri, bli en samlet utgift på 6 062 500,-. Dette beløpet må trekkes fra den tenkte innsparingen ved skolenedleggelsen. Dersom man skal være tro mot slagordet «til elevens beste».
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Mohamad Elmasry
Maoz Inon
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Tarik Cyril Amar
Rachel Marsden
Petra Lesjak Tušek
Gideon Levy
visit website
