Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Skogen er jo hogstmoden, og da må alt ned. Som regel flatehogges alt, stort og smått.

Dype spor etter hogstmaskiner synes i terrenget, alt ligger nedkjørt omkring. Det er et trist syn som møter oss når vi går i skogen, uframkommelig og ødelagt.

Selv i yngletida for fugl jobber skogsmaskinene. Reir og unger, fredet fugl, får sine miljøer og yngleplasser rasert. Det er ingen som undersøker om det kan være naturverdier i skogen eller nøkkelbiotoper som bør registreres. Det meste settes bort til skogselskaper som Viken skog. Skogeierne blir kontaktet for å undersøke om skogen er hogstmoden, og flere blir overtalt til hogst, siden skogsmaskinene er i nærheten. Det blir billigere da. Viken skog er ingen skogeier selv, men et selskap som hogger tømmer for egen profitt. Naturverdier betyr lite, er skogen «gammel nok», må den hogges ned. Skogeierne får lite valg, det presses på, noe alternativ foreligger ikke.

I TB den 8.april var det en reportasje om hogst ved Buerstad på Torød i Færder kommune. Bilder viser snauhogst langs en gammel vei som binder Torød og Strengsdal sammen. Her er både naturskog og produksjonsskog hogd ned over et større område. Beboerne reager sterkt på ødeleggelsene. Det er fem grunneiere som er gått sammen om å felle skogen - etter anbefaling fra Viken skog. Viken skog nevner i avisa at det er en del av forvalteransvaret til en skogeier å hogge når skogen er moden for det. Det er sånn vi får planker og ved. Det vil bli plantet ny skog her i løpet av våren, så om fem-seks år er det yrende fugleliv her igjen, hevdes det i selskapet. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Flatehogst slipper ut CO2, ny kunstig skog plantes tett, og det blir ingen miljøvennlig fleralderskog. Ingen fugler trives i slik plantasjeskog. Det er ørken for artene.

I SB den 3. mai var det en liknende reportasje, men der var det reagert på at det ble hogd ned skog midt i hekketida. Flatehogsten her skjedde ved Hjertås friluftsområde, et populært turområde i Sandefjord. Det var Viken skog også her som utførte tømmerhogsten. Viken skog nevner at de holder seg til standarden som gjelder for skogbruksnæringa. Det fortelles at skogsdriften er en heldagsjobb. Entreprenørvirksomhetene har investert i hogstutstyr, og Viken skog mener derfor at det vil bli krevende om de må sette virksomheten på pause i to måneder i hekketida. Da står maskinparken uvirksom, og de ansatte vil være uten arbeid.

Les også

Hugger ned skog midt i hekketida

Ifølge ovennevnte resonnementer bør all gammel nok skog hogges ned. Det som skjer er at naturlig tilvekst i skogen fjernes. Naturlige biotoper endres. Kartlegging av naturverdier og livsmiljøer skjer ikke. Varsomt skoguttak forekommer ikke. Det må tas hensyn til inntjening og arbeidsplasser. Få eller ingen andre næringer kan holde på slik skognæringen gjør nå, uten hensyn til om det som gjøres er bærekraftig i forhold til natur og biologisk mangfold.

Det vises til PEFC-sertifisering for skogen. Dette er en ordning som skogeierne selv gjør. Denne er mangelfull og må revideres. Ingen andre sjekker om disse blir fulgt. Kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av biologisk mangfold i skog er, basert på skogbrukets egne kartlegginger (MIS), svært mangelfull. Skogbruket fanger ikke opp viktige biologiske arealer.

Beslutninger om hogst skjer på sviktende grunnlag. Naturvernforbundet mener det må være en ordning der det meldes inn når det ønskes hogst. Dette vil ikke skognæringen ha. Lov om naturmangfold og internasjonale avtaler som Norge har skrevet under på med hensyn til natur og vern, gjelder ikke for denne næringa. For næringa tar ikke ansvar.

Naturvernforbundet krever stans i hogst i hekke- og yngletiden fra 15.april til 15.juni. 40 prosent av våre nær 300 hekkende fuglearter står i fare for å forsvinne fra Norge. Den dramatiske nedgangen i fuglebestandene våre har skjedd i løpet av noen tiår. Dagens bestander av disse artene er mer enn halvert siden år 2000. Naturskogen blir borte for fuglene, og insektbestanden i skogen og i kulturlandskapet for øvrig er i alvorlig nedgang. Barn mister også gleden av å utforske naturen når skogen er rasert. Eventyrskogen er borte. Ansvaret for å ivareta naturskog og landskap for kommende generasjoner, ta ut trær uten å hogge alt ned, slik ansvarlige skogeiere gjorde før, er ikke til stede lenger. Skogeierne bør tenke mer langsiktig om forvaltningen. De må selv ta et ansvar for å ta vare på skogen sin og få den objektivt vurdert.

Det er en underdekning av vernet skog i Vestfold - ca. 2 prosent av skogene i Vestfold er vernet, og det er behov for flere kandidater til skogsområder som kan vernes i områdene våre, ifølge Statsforvalteren.

Skogen er jo hogstmoden, og da må alt ned. Som regel flatehogges alt, stort og smått.

Dype spor etter hogstmaskiner synes i terrenget, alt ligger nedkjørt omkring. Det er et trist syn som møter oss når vi går i skogen, uframkommelig og ødelagt.

Selv i yngletida for fugl jobber skogsmaskinene. Reir og unger, fredet fugl, får sine miljøer og yngleplasser rasert. Det er ingen som undersøker om det kan være naturverdier i skogen eller nøkkelbiotoper som bør registreres. Det meste settes bort til skogselskaper som Viken skog. Skogeierne blir kontaktet for å undersøke om skogen er hogstmoden, og flere blir overtalt til hogst, siden skogsmaskinene er i nærheten. Det blir billigere da. Viken skog er ingen skogeier selv, men et selskap som hogger tømmer for egen profitt. Naturverdier betyr lite, er skogen «gammel nok», må den hogges ned. Skogeierne får lite valg, det presses på, noe alternativ foreligger ikke.

I TB den 8.april var det en reportasje om hogst ved Buerstad på Torød i Færder kommune. Bilder viser snauhogst langs en gammel vei som binder Torød og Strengsdal sammen. Her er både naturskog og produksjonsskog hogd ned over et større område. Beboerne reager sterkt på ødeleggelsene. Det er fem grunneiere som er gått sammen om å felle skogen - etter anbefaling fra Viken skog. Viken skog nevner i avisa at det er en del av forvalteransvaret til en skogeier å hogge når skogen er moden for det. Det er sånn vi får planker og ved. Det vil bli plantet ny skog her i løpet av våren, så om fem-seks år er det yrende fugleliv her igjen, hevdes det i selskapet. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Flatehogst slipper ut CO2, ny kunstig skog plantes tett, og det blir ingen miljøvennlig fleralderskog. Ingen fugler trives i slik plantasjeskog. Det er ørken for artene.

I SB den 3. mai var det en liknende reportasje, men der var det reagert på at det ble hogd ned skog midt i hekketida. Flatehogsten her skjedde ved Hjertås friluftsområde, et populært turområde i Sandefjord. Det var Viken skog også her som utførte tømmerhogsten. Viken skog nevner at de holder seg til standarden som gjelder for skogbruksnæringa. Det fortelles at skogsdriften er en heldagsjobb. Entreprenørvirksomhetene har investert i hogstutstyr, og Viken skog mener derfor at det vil bli krevende om de må sette virksomheten på pause i to måneder i hekketida. Da står maskinparken uvirksom, og de ansatte vil være uten arbeid.

Ifølge ovennevnte resonnementer bør all gammel nok skog hogges ned. Det som skjer er at naturlig tilvekst i skogen fjernes. Naturlige biotoper endres. Kartlegging av naturverdier og livsmiljøer skjer ikke. Varsomt skoguttak forekommer ikke. Det må tas hensyn til inntjening og arbeidsplasser. Få eller ingen andre næringer kan holde på slik skognæringen gjør nå, uten hensyn til om det som gjøres er bærekraftig i forhold til natur og biologisk mangfold.

Det vises til PEFC-sertifisering for skogen. Dette er en ordning som skogeierne selv gjør. Denne er mangelfull og må revideres. Ingen andre sjekker om disse blir fulgt. Kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av biologisk mangfold i skog er, basert på skogbrukets egne kartlegginger (MIS), svært mangelfull. Skogbruket fanger ikke opp viktige biologiske arealer.

Beslutninger om hogst skjer på sviktende grunnlag. Naturvernforbundet mener det må være en ordning der det meldes inn når det ønskes hogst. Dette vil ikke skognæringen ha. Lov om naturmangfold og internasjonale avtaler som Norge har skrevet under på med hensyn til natur og vern, gjelder ikke for denne næringa. For næringa tar ikke ansvar.

Naturvernforbundet krever stans i hogst i hekke- og yngletiden fra 15.april til 15.juni. 40 prosent av våre nær 300 hekkende fuglearter står i fare for å forsvinne fra Norge. Den dramatiske nedgangen i fuglebestandene våre har skjedd i løpet av noen tiår. Dagens bestander av disse artene er mer enn halvert siden år 2000. Naturskogen blir borte for fuglene, og insektbestanden i skogen og i kulturlandskapet for øvrig er i alvorlig nedgang. Barn mister også gleden av å utforske naturen når skogen er rasert. Eventyrskogen er borte. Ansvaret for å ivareta naturskog og landskap for kommende generasjoner, ta ut trær uten å hogge alt ned, slik ansvarlige skogeiere gjorde før, er ikke til stede lenger. Skogeierne bør tenke mer langsiktig om forvaltningen. De må selv ta et ansvar for å ta vare på skogen sin og få den objektivt vurdert.

Det er en underdekning av vernet skog i Vestfold - ca. 2 prosent av skogene i Vestfold er vernet, og det er behov for flere kandidater til skogsområder som kan vernes i områdene våre, ifølge Statsforvalteren.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Skogeierne må ta mer ansvar for naturen! - Harald Ring
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Skogeierne må ta mer ansvar for naturen!

55 0
23.05.2024

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Skogen er jo hogstmoden, og da må alt ned. Som regel flatehogges alt, stort og smått.

Dype spor etter hogstmaskiner synes i terrenget, alt ligger nedkjørt omkring. Det er et trist syn som møter oss når vi går i skogen, uframkommelig og ødelagt.

Selv i yngletida for fugl jobber skogsmaskinene. Reir og unger, fredet fugl, får sine miljøer og yngleplasser rasert. Det er ingen som undersøker om det kan være naturverdier i skogen eller nøkkelbiotoper som bør registreres. Det meste settes bort til skogselskaper som Viken skog. Skogeierne blir kontaktet for å undersøke om skogen er hogstmoden, og flere blir overtalt til hogst, siden skogsmaskinene er i nærheten. Det blir billigere da. Viken skog er ingen skogeier selv, men et selskap som hogger tømmer for egen profitt. Naturverdier betyr lite, er skogen «gammel nok», må den hogges ned. Skogeierne får lite valg, det presses på, noe alternativ foreligger ikke.

I TB den 8.april var det en reportasje om hogst ved Buerstad på Torød i Færder kommune. Bilder viser snauhogst langs en gammel vei som binder Torød og Strengsdal sammen. Her er både naturskog og produksjonsskog hogd ned over et større område. Beboerne reager sterkt på ødeleggelsene. Det er fem grunneiere som er gått sammen om å felle skogen - etter anbefaling fra Viken skog. Viken skog nevner i avisa at det er en del av forvalteransvaret til en skogeier å hogge når skogen er moden for det. Det er sånn vi får planker og ved. Det vil bli plantet ny skog her i løpet av våren, så om fem-seks år er det yrende fugleliv her igjen, hevdes det i selskapet. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Flatehogst slipper ut CO2, ny kunstig skog plantes tett, og det blir ingen miljøvennlig fleralderskog. Ingen fugler trives i slik plantasjeskog. Det er ørken for artene.

I SB den 3. mai var det en liknende reportasje, men der var det reagert på at det ble hogd ned skog midt i hekketida. Flatehogsten her skjedde ved Hjertås friluftsområde, et populært turområde i Sandefjord. Det var Viken skog også her som utførte tømmerhogsten. Viken skog nevner at de holder seg til standarden som gjelder for skogbruksnæringa. Det fortelles at skogsdriften er en heldagsjobb. Entreprenørvirksomhetene har investert i hogstutstyr, og........

© Sandefjords Blad


Get it on Google Play