Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Resultatet av debatten er at E-stoffer som vitamin C i brødet er blitt hovedfienden, mens kjøttpålegg som kan gi kreft er blitt «naturlig» og «renvare», og fremmet som helsekost.

Det er sjelden at ernæringsbegrep tar helt av i offentligheten. Men akkurat nå er «ultraprosessert mat» (UPF) blitt et buzzord for influensere og (andre) kommersielle interesser som tjener på å fortelle oss hva som er «rent» og hva som er «skittent».

Problemet er at debatten er i ferd med å spore av, og vi står uten en tydelig og lett forståelig definisjon i Norge. Når myndighetene ikke setter rammene, fylles tomrommet av markedsføring, apper og ideologi. Derfor er det positivt at det nå etterlyses en offentlig definisjon på plass.

Innlegget ble først publisert hos Forskersonen.

Les Brage Ulvmoen: Nei, Kolby. Norske forskere sulter ikke barna

For i forskningen handler ultraprosessert mat ikke om E-stoffer i seg selv, men om industriell nedbrytning, raffinering og rekonstruksjon av råvarer. Et produkt blir ikke definert som ultraprosessert bare fordi det inneholder tilsetningsstoffer. Likevel er nettopp dette blitt den mest seiglivede myten i norsk kostholdsdebatt: «E-stoffer = UPF = farlig».

Den største myten er altså at det er E-stoffer som gjør maten ultraprosessert og dermed usunn.

Et produkt er ikke ultraprosessert bare fordi det inneholder et tilsetningsstoff. Matvarer blir klassifisert som UPF når råvarer er brutt ned og bygget opp igjen til noe nytt, ofte med redusert........

© Nettavisen