Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Det som nå skjer mellom USA, Israel og Iran handler ikke bare om en regional maktkamp. Det handler om stabilitet, sikkerhet og fremtiden til 90 millioner mennesker. Spørsmålet er ikke bare hva en militær konfrontasjon koster nå, men hva det vil koste dersom regimet i Teheran styrkes og vinner.

Les siste nytt om siste nytt om situasjonen i Midtøsten her

Regimets rolle i regional uro

Det iranske regimet har i flere tiår vært en drivkraft bak uro i Midtøsten. Gjennom støtte til væpnede grupper, våpenleveranser og strategisk destabilisering har de bidratt til krig i flere land. Denne politikken har ikke bare rammet regionen, men også Europa.

Ellevill avsløring: – Vil bli slutten for Trump

Terrortrusler, sikkerhetsutfordringer og kriminelle nettverk har hatt forbindelser til regimets struktur og samarbeidspartnere. Samtidig har regimet vist at det er villig til å bruke brutal makt mot egen befolkning. Demonstranter har blitt drept, fengslet og henrettet. Unge menn og kvinner har mistet livet fordi de krevde frihet og grunnleggende rettigheter.

Les mer fra Sarah Gaulin: Regimet bruker skolegårder som militærbaser

Flyktningkrisen ingen snakker om

Iran har rundt 90 millioner innbyggere. Dersom regimet styrkes ytterligere og håpet om endring forsvinner, kan konsekvensene bli enorme. Hvis rundt 30 prosent av befolkningen mister troen på fremtiden og ser flukt som eneste løsning, betyr det over 27 millioner mennesker på vandring.

Det vil være den største flyktningkrisen verden har sett. Europa sliter allerede med kapasitet, integrering og politisk polarisering. En slik bølge vil sette hele kontinentet under et press vi ikke har opplevd tidligere.

Det viktigste poenget er likevel dette: Disse menneskene ønsker ikke å flykte. De fleste iranere vil bli i sitt eget land. De vil arbeide, studere, bygge og leve der de hører hjemme. Det er regimets overlevelse som skaper risikoen for masseflukt. En reell politisk endring vil tvert imot redusere migrasjonspresset dramatisk.

Les også Asbjørn Svarstad: Hykleri av Norge

Irans skygge over europeisk sikkerhet

Iranske droner og våpen har blitt brukt i krigen i Ukraina gjennom samarbeid med Russland. Det viser hvordan regimet i Teheran ikke bare påvirker Midtøsten, men også europeisk sikkerhet direkte. En svekkelse av regimets militære kapasitet vil kunne redusere tilgangen på slike våpen og dermed også presset mot ukrainske sivile.

Samtidig peker PSTs trusselvurderinger på Iran som en av statene som utgjør en betydelig sikkerhetsutfordring for Norge, blant annet gjennom etterretning, påvirkningsoperasjoner og trusler mot dissidentmiljøer.

Sarah Gaulin er daglig leder i Likestilling, integrering, mangfold (LIM). Hun er opprinnelig fra Iran, kom til Norge som syvåring og vokste opp på Søndre Nordstrand i Oslo. Hun har studert økonomi og forretningsjus på BI Nydalen og er engasjert i Arbeiderpartiet.

Vi må heller ikke glemme Sverige, der alvorlig kriminalitet og voldelige nettverk i enkelte saker er blitt koblet til aktører med forbindelser til Irans revolusjonsgarde. Dette viser at utfordringen ikke er fjern, men til stede i vår egen region.

Konflikten handler derfor ikke bare om Midtøsten. Den handler om europeisk sikkerhet, nordisk stabilitet og vår egen fremtid.

Les også: Tamara (82) matet hunden – så eksploderte det

Når sivile bygg blir en del av krigen

Et av de mest alvorlige trekkene ved denne konflikten er bruken av sivile områder i militær sammenheng. Dersom skoler, boligområder eller sykehus tas i bruk til militære formål, bryter det med grunnleggende prinsipper i krigens folkerett og setter sivile liv i direkte fare. Når militær aktivitet plasseres tett på barn og pasienter, øker risikoen for sivile tap dramatisk, samtidig som det skaper sterke bilder som kan brukes i informasjonskrigen.

I en slik situasjon blir sivile ikke bare ofre for våpen, men også brikker i et større politisk spill. Det er denne typen kynisk maktbruk som gjør at mange mener press utenfra er nødvendig for å beskytte befolkningen og hindre at sivile institusjoner gjøres til militære skjold.

Les også Gunnar Stavrum: Millioner i bistand til diplomattopper

Valget mellom to risikoer

Ingen ønsker krig. Krig er brutalt og uforutsigbart. Men noen ganger står valget mellom en begrenset konfrontasjon nå, eller en langt større krise senere.

Dersom regimet vinner og styrkes, kan prisen bli langt høyere enn det vi ser i dag. Ikke bare for iranerne, men for Europa og resten av verden.

Spørsmålet er ikke om dette er risikabelt. Spørsmålet er hva alternativet faktisk vil koste.

© Nettavisen