Sarah Gaulin

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Regjeringens forslag om å utvide grensen for selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18 har skapt stor debatt. Selv om intensjonen kan virke progressiv, bør vi stille oss spørsmålet: Er dette virkelig det samfunnet trenger, eller skaper vi bare et nytt byråkrati og flere etiske dilemmaer?

Vi må våge å være direkte i denne debatten, fordi konsekvensene berører både kvinnen, fosteret og samfunnet som helhet.

Et stadig gjentatt argument i debatten er om vi «stoler på kvinners dømmekraft».

Dette er en avsporing som bidrar til å polarisere samtalen og redusere en kompleks etisk diskusjon til en tillitsøvelse. Dette handler ikke om tillit til kvinner, men om samfunnets ansvar for å balansere individets rettigheter med etikken rundt det ufødte livet.

Å flytte fokuset dit det hører hjemme – på fosterets verdi og de langsiktige konsekvensene av en lovendring – er avgjørende for å løfte debatten.

Les mer: Derfor bør ikke abortgrensen utvides

Ved 18 uker er fosteret langt mer enn «en celleklump». Det har fullt utviklede organer, kan bevege seg og reagere. Å utvide grensen for selvbestemt abort til dette stadiet kan svekke det ufødte barnets verdi i samfunnet. Hvordan kan........

© Nettavisen