Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Nordnorsk Debatt): Arthur Arntzen formet den nordnorske identiteten med humor. Men det viktigste han gjorde var å minne oss på at latter er et våpen og en vaksine - den vaksinerer oss mot selvhøytidelighet og egen fortreffelighet. Den bekjemper andres krav om makt over vår frihet.

Sjelden har en komiker vært så sterkt knyttet til en karakter som Arthur Arntzen var til Oluf Rallkatli. Og sjeldent har en revykarakter gjort så sterkt inntrykk på generasjoner av mennesker som han Oluf har gjort.

«Bestemor hadde fire episoder med han Oluf på VHS, som vi selvsagt så ørten tusen ganga.» sier min mann. Alle i hans generasjon har trolig en lignende historie. Det har jeg også.

Jeg husker også slitte VHS-opptak, som flere familier hadde spolt frem og tilbake på gjennom år med felles latterkuler. Det er kanskje noe av det jeg husker klarest fra min ankomst til Norge og Finnmark som flyktning i 1993.

Oluf var noe av det første vi ble eksponert for, ettersom vi lærte oss norsk. Han ble en overgangsrite i integreringen til å bli nordlending, en nødvendighet for å forstå dette folket som tok oss i mot.

Det er nesten som om disse praktiske finnmarkingene pekte på Oluf og sa:

«Her e vi. Se på oss. Se kor........

© Nettavisen