Jan Petter Sissener
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Tirsdag 14. mai la regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett, og som ventet øker regjeringen pengebruken.
Oljepengebruken økes til 419 milliarder kroner. Det er ni milliarder mer enn vedtatt i fjor høst.
«Regjeringen prioriteter folks trygghet», var mantraet Vedum stadig gjentok da han fikk skravle i vei om budsjettet på dagens Politisk Kvarter på NRK.
Med trygghet mener Vedum forsvar, politi, domstoler og helse.
Når det gjelder domstolene, så er det reversering av den forrige regjeringens domstolsreform pengene skal brukes på. Altså bruk av mer penger som spres mer utover slik at systemet blir mindre effektivt.
Generelt er manglende kontroll den store overskriften som bør settes på regjeringens budsjett.
Forsvar, som altså er en hovedprioritering, er intet unntak. Milliardøkningene nå begrunnes med den nye «Langtidsplanen for forsvaret» som ble lagt fram for noen uker siden.
Her skal staten bruke hele 600 milliarder kroner de neste 12 årene.
Jan Petter Sissener er tidligere aksjemegler og nå porteføljeforvalter, med lang erfaring fra finansbransjen. Sissener har hatt sjefsposisjoner i flere meglerhus i Norge og er nå administrerende direktør, porteføljeforvalter og hovedeier i Sissener AS.
At verden er utrygg og at forsvar trengs er vi enige om.
Det som er vanskeligere å forstå er den ukritiske pengebruken. Noe så enkelt som artillerigranater, som ble produsert i enorme mengder under første verdenskrig for snart 110 år siden, har nå blitt utrolig vanskelig og dyrt å skaffe.
Regjeringen vil bruke store beløp på å bygge minimum fem nye fregatter. Som vi vet, er en fregatt bare en rakett eller ett tankskip unna å havne på havets bunn.
Den siste fregatten som forliste kostet fem milliarder kroner. Prislappen nå er trolig det doble eller mer.
Hvor mye forsvar vi egentlig får for den ukritiske pengebruken er derfor et betimelig spørsmål.
Tiltak for hvordan regjeringen skal bruke pengene bedre, er budsjettet fritt for, og utover den voldsomme pengebruken er vingling det som kjennetegner budsjettet mest.
Etter å ha vært sterkt preget av privatallergi, har nå friskoler plutselig blitt greit for regjeringen. Finansminister Vedum brukte av tiden i Politisk kvarter til å snakke varmt om privatskoler og offentlig støtte til disse.
Helseminister Jan Christian Vestre, som får disponere to milliarder kroner av budsjettøkningen, fremsnakker nå private helsetilbud.
«Gjennom et forpliktende trepartssamarbeid skal vi legge til rette for å ta i bruk alle gode tiltak som virker,» heter det nå.
Glemt er at regjeringen i 2022 satte ned Avkommersialiseringsutvalget for å «utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester».
Nå har altså pipen en annen låt, og Avkommersialiseringsutvalget har blitt lite annet enn tull og tøys – heldigvis.
Les flere kommentarer fra Jan Petter Sissener
Det som ikke er tull og tøys er den usikkerheten som regjeringens vingling skaper.
Vi har en regjering som først prøver det ene, og så det andre, uten å tenke på konsekvensene og usikkerheten som skapes.
Ett eksempel er den mye omtalte forhøyede arbeidsgiveravgifter på lønninger over 850.000 kroner, som regjeringen nå etter to år har sett seg nødt til å fjerne.
Ingenting er oppnådd, annet enn å skade nyskaping og arbeidsplasser.
Vi kan nemlig ikke subsidiere oss til det Norge skal leve av etter oljen, selv om regjeringen synes å tro det. Regjeringen har ingen troverdig politikk for hvordan vekst og nyskaping skal skje i dette landet, bare skadelige skattegrep og stor usikkerhet om rammebetingelsene.
Mange med penger har som kjent flyktet til Sveits og Sveriges ledende næringslivsavis kom nylig med en kraftig advarsel mot det norske skatteeksperimentet.
Foran seg skyver regjeringen en mur av PR-spinn som den innbiller seg at skal få folket til å tro at regjeringen fører en trygg og god politikk med stødig styring.
«Trygghet» er som sagt Vedums mantra i budsjettfremleggelsen.
Statsminister Jonas Gahr Støre har gjentatte ganger lovet lavere rente og bedre råd for folk.
Tomt prat og brutte løfter gir ingen tillit.
Meningsmålingene forteller derfor en annen historie, og det svært så tydelig. Arbeiderpartiet falt nylig ned til plassen som landets tredje største parti.
For Senterpartiet er kampen mot sperregrensen neste.
Mens oljenæringen, som finansierer all pengebruken, går mot avvikling, så leverer regjeringen ingen svar på hva vi skal leve av i fremtiden.
Det som er sikkert er at komboen grønne fantasier, store subsidier av ulønnsom virksomhet og ødeleggende rammebetingelser ikke er svaret.
Legg til den store usikkerheten all vinglingen og uansvarlige pengebruken i budsjettene gir, så er oppskriften på ødeleggelse komplett.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Mohamad Elmasry
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Petra Lesjak Tušek
Tarik Cyril Amar
Dr Ramzy Baroud
visit website
