Jan Bøhler
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Før rettssaken i juni i fjor mot en politibetjent på Kongsberg skjedde det en omfattende forhåndsdømming i media.
Den tok typisk form av at saken i overskrifter, og ellers systematisk, ble kalt «Politivoldsaken».
Mannen ble likevel frikjent på alle punkter.
Da ankesaken startet tirsdag forrige uke kritiserte hans forsvarer, John Christian Elden, media for denne ordbruken.
Han sa at «denne saken går under kallenavnet «Politivoldsaken». Det er spesielt. For om det er politivold, er noe retten skal ta stilling til».
Det handler om hvordan betjenten har utøvd sin rett og plikt til å utøve nødvendig makt, forklarte Elden.
Les også: «Fuck the police»-holdninger må ikke få spre seg
Jeg tok opp samme tema i Kringkastingsrådet allerede i september i fjor, fordi NRK også hadde brukt denne forhåndsdømmende tittelen på saken. Det har de ikke gjort i denne uka, og andre medier som VG, Bergens Tidende og TV 2 (utenom ett NTB-oppslag) har prisverdig nok heller ikke gjort det.
Men på den annen side har Dagbladet, Aftenposten, Dagsavisen, ABC Nyheter og flere medier som har brukt NTB-artikler, fortsatt å titulere den som «Politivoldsaken».
Det gir leseren en forhåndsoppfatning av at politibetjenten har drevet med ulovlig vold.
Trass i at Tingretten altså har dømt at maktanvendelsen var innenfor reglene, som er det ankesaken handler om.
Jan Bøhler er spaltist i Nettavisen, forfatter av to bøker, «Østkantfolk» og «Nær folk», vokalist og tekstforfatter i bandet Enkle Typer, styremedlem i Likestilling, integrering, mangfold (LIM), i Tigerstadsteatret, nestleder i Folkeaksjonen Redd Ullevål Sykehus og medlem av Kringkastingsrådet.
Bøhler har tidligere vært stortingsrepresentant i 16 år. Han var nestleder i Stortingets justiskomité hvor han satt i to stortingsperioder inntil 2021. Der arbeidet Bøhler mye med kriminelle gjenger og barne- og ungdomskriminalitet, som han har fortsatt med siden.
Det burde være enda større grunn til å revurdere overskriften på saken når man ser på hva som er kommet fram i Lagmannsretten.
Alle medier har stort sett på samme vis referert sentrale punkter som er kommet mye klarere fram denne gang enn i forrige runde.
Den fornærmede Simensen sa i retten at han ikke forsto at det var en politimann som forsøkte å ta han til side i den opphetede situasjonen. Dette til tross for at det kom to politibiler til stedet, og at betjenten hadde uniform og refleksvest med «Politi» på, for å synes ekstra godt på lørdagskvelden.
Simensen ble konfrontert med dette av Elden, som ikke trodde på at han ikke skjønte hvem han kjempet hardt imot − og hans svar framsto ikke som spesielt troverdige.
På spørsmål om hvorfor han hadde en ulovlig teleskopbatong i ermet, og den farlige kampkniven karambit i lomma en lørdag kveld på byen, svarte Simensen at han ikke visste at våpnene lå i jakka hans.
Les også: Ingen må tro det er greit å gå med karambit-kniv i lomma
Under hendelsen falt batongen ut på asfalten, mens kniven ble funnet utenfor slira i lomma hans på politistasjonen etterpå.
Det er ikke lett å tro på at noen kan gå rundt med slike gjenstander på seg, uten å vite det − og det kan trolig heller ikke ha styrket Simensens sak å forklare seg slik.
Selv om våpnene ikke ble brukt, og politibetjenten ikke visste om dem, mente Elden at de er relevante for saken.
De viser hvorfor politiet er så opptatt av at hendene skal være synlige, forklarte han, og påpekte at Simensen sto med dem i lommene.
Politiet skal forsikre seg om at personer ikke er bevæpnet.
Elden sa at betjentens kontaktgrep og nedleggelse av fornærmede handlet om å få oversikt og kontroll på situasjonen. Aktor mener derimot at våpnene er irrelevante for saken − i og med at de ikke ble anvendt.
Politibetjenten la fram nye stillbilder fra hendelsen som viser at han også ble slått, og fikk et rødt merke etter slag over det ene øyet.
Les også: Aktor ber om 60 dagers fengsel for voldstiltalt politimann
Det ble trukket fram av sakkyndige vitner at Simensen gjorde motstand mot politiet i nesten 19 minutter, og hadde mange muligheter til å overgi seg.
Det gjør de aller fleste, selv om de er uenige. Men når en person velger å fortsette å kjempe hardt imot, er det politiets plikt å gå oppover i pyramiden av maktmidler, til de får kontroll med situasjonen, sa de sakkyndige.
Aktor mente at betjenten burde sett an virkningen av slagene, før han fortsatte å bruke makt.
Spørsmålet er om det er mulig å stoppe opp midt i et hektisk basketak med en sterk person som ikke gir seg. De sakkyndige kommenterte at slag må stå i stil med situasjonen politiet er i.
Dersom de er redde for å miste kontrollen, slik at vedkommende kan få overtaket og angripe og skade, kan slag mot hodet være en løsning.
Dette blir ett av nøkkelspørsmålene lagmannsretten skal vurdere.
Her kan du lese mer av Jan Bøhler
Nå venter ikke minst mange politifolk landet rundt spent på dommen som er varslet i slutten av april.
Det handler om hva slags trygghet de skal føle når de havner i vanskelige og uoversiktlige situasjoner.
Selv om noen medier har fortsatt å bruke overskriften «Politivoldsaken», er det ingen tvil om at omtalen denne gang har vært langt mindre forhåndsdømmende.
Forsvarer Elden har nådd mye bedre igjennom med sine argumenter, som også er blitt klarere og sterkere presentert.
Samtidig har aktoratet ikke lagt fram noen nye fellende bevis, som peker mot at dommen fra Tingretten kan bli opphevet.
Mitt tips er at den blir stående.
Stemningen rundt saken er helt annerledes enn i fjor.
Men dommerne jobber helt uavhengig av omgivelsene, og ingen kan vite noe sikkert før den dagen dommen faller.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
