Gunnar Stavrum
Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.
Beslutningen om å bruke 23 milliarder kroner fra staten til å få i gang havvindfeltet Sørlige Nordsjø II har fått noen til å drømme om billigere strømpriser.
Det er det bare å glemme:
Her kan du lese NVEs analyse: Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023
Rett før påske sendte Arendals-bedriften Volt Power Analytics ut en pressemelding som mange medier gjenga som om havvind ville gi oss lavere strømpriser.
Det er en misforståelse. Vi får slett ikke lavere strømpriser, men vi får lavere strømpriser enn vi ville hatt uten havvind.
Analysen viser at havvind – isolert sett – bidrar til å gjøre strømprisen 6–10 øre per kilowattime billigere enn den ellers ville vært, og at ingenting skjer før i 2031 – altså om sju år fra nå.
Volts administrerende direktør Kathinka Bogaard svarer følgende på spørsmål om hvor stor usikkerhet de har i prisestimatene:
– Dette er en sensitivitetsanalyse som vi har gjort basert på vår «best guess» av kraftmarkedet mange år fram i tid. Det er rom for uendelig mange endringer på veien mot 2030, men vi har gitt en indikasjon på hvordan strømprisen vil påvirkes av Sørlige Nordsjø II basert på informasjonen vi har her og nå i 2024, svarer Kathinka Bogaard i en e-post.
– Er det riktig forstått at Sørlige Nordsjø II (SNII) – alt annet likt – vil bidra med minus 10 øre/kWt?
– Det er riktig. Med «alt annet likt» betyr det like antakelser på utvikling i industri, elektrifisering, tilgang til annen kraftproduksjon, osv.
– Er det riktig forstått at SNII vil dekke opp 7 av 10 TWh i økt konsum fram mot 2030, slik at kraftbalansen blir noe svakere da enn nå? I så fall; kan vi regne med økte priser alt i alt, eller er det noe annet som forklarer prisnedgangen?
– SNII vil først produsere strøm etter 2030. Når den først produserer strøm, vil den forbedre kraftbalansen med ca. 7 TWh gitt at det ikke kommer noe ny industri / annen kraftintensiv forbruk. Noe av priseffekten vil bli dempet av etablering av ny industri på grunn av kraftoverskuddet, sier Volt-leder Kathinka Bogaard til KRS.
Robert Hjorth, som leder Boston Consulting Groups havvindarbeid i Norden, tror ikke strømprisen vil falle så mye i praksis. – Lavere strømpriser vil øke etterspørselen. Ny industri, som for eksempel datasentre til kunstig intelligens, kan gjøre at strømforbruket blir høyere enn forventet og at prisinnvirkningen fra Sørlige Nordsjø II følgelig blir dempet, sier han i pressemeldingen.
Tall fra NordPool viser at sørlendingene har betalt mye mer for strømmen til nå i år, enn det som var vanlig for bare noen få år siden. Stort sett har prisen ligget rundt et leie der forbrukerne må betale maksimalt uten å nå opp til strømstøtte.
Hyttefolket får ikke fem øre i strømstøtte, så de som nå varmer opp påskehyttene må ta hele regningen selv.
For boliger dekker strømstøtten 90 % av strømprisen over 91,25 øre/kilowattime. Det er vel å merke inkludert merverdiavgift til staten. Før mva. er støtten 90 % av det som går over 73 øre/kilowattime.
Med dagens strømpris på 75 øre per kilowattime for selve strømmen, blir det ikke noe strømstøtte å snakke om. På toppen kommer linjeleie, merverdiavgift, strømavgift og påslag til strømleverandør.
Normalt vil en forbruker betale 1,40 kroner per kilowattime i dag, alt inkludert, ifølge strømkalkulatoren til MinSpotpris.
Hvem tar mesteparten av gevinsten? Svaret er staten, som alt i alt tar opp til 67 prosent av strømprisen i ulike skatter og avgifter.
Dyr strøm har blitt en melkeku for statskassen, og det hjelper ikke stort for den enkelte forbruker at staten bruker 23 milliarder kroner på å subsidiere havvindproduksjon på Sørlige Nordsjø II når man samtidig lover bort strøm til batterifabrikker og datasentre.
Hvis NVE får rett, vil prisene holde seg høyt fram mot 2030, blant annet på grunn av Googles datasenter i Skien (100 ansatte trenger to milliarder kilowattimer (TWh årlig) og Morrows batterifabrikk i Arendal (2,6 milliarder kilowattimer eller 2,6 TWh).
Selv om Volt har rett i at havvind vil gjøre prisene lavere enn de ellers ville vært (som er sannsynlig siden det er snakk om 7 TWh), så er det langt fram, usikkert og bagatellmessig for den jevne forbruker.
Det som fortoner seg ganske sikkert er at alle med hytte må regne med fortsatt høye strømpriser i mange, mange år fremover. Og det samme gjelder den delen av næringslivet som ikke er datasentre eller batterifabrikker, og som ikke kommer inn under noen støtteordning for bedriftene.
For noen år siden var det normalt med strømpriser ned mot 20 øre per kilowattime.
Nå må bedriftene betale seg på å betale fire-fem ganger mer for strømmen i en årrekke fremover.
Stadig dyrere strøm på hytta
27
58
29.03.2024
Gunnar Stavrum
Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.
Beslutningen om å bruke 23 milliarder kroner fra staten til å få i gang havvindfeltet Sørlige Nordsjø II har fått noen til å drømme om billigere strømpriser.
Det er det bare å glemme:
Her kan du lese NVEs analyse: Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023
Rett før påske sendte Arendals-bedriften Volt Power Analytics ut en pressemelding som mange medier gjenga som om havvind ville gi oss lavere strømpriser.
Det er en misforståelse. Vi får slett ikke lavere strømpriser, men vi får lavere strømpriser enn vi ville hatt uten havvind.
Analysen viser at havvind – isolert sett – bidrar til å gjøre strømprisen 6–10 øre per kilowattime billigere enn den ellers ville vært, og at ingenting skjer før i 2031 – altså om sju år fra nå.
Volts administrerende direktør Kathinka Bogaard svarer følgende på spørsmål om hvor stor usikkerhet de har i prisestimatene:
– Dette er en sensitivitetsanalyse som vi har gjort basert på vår «best guess» av kraftmarkedet mange år fram i tid. Det er rom for uendelig mange endringer på veien mot........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Mohamad Elmasry
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Petra Lesjak Tušek
Tarik Cyril Amar
Dr Ramzy Baroud
