Gunnar Stavrum

Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.

Den svake kronen er en overføring fra vanlige folk til statskassen. Og jo svakere krone, desto større offentlige pengebruk.

Dette er virkeligheten når regjeringen legger fram forslag til revidert nasjonalbudsjett.

To av landets fremste økonomer advarer mot at skatt koster mer enn det staten tar inn. Økonomiprofessorene Torstein Harding (Stavanger) og Magne Mogstad (Chicago) har skrevet et innlegg i Dagens Næringsliv og ser spesielt på skatten på arbeid, som kan komme opp i 55,8 prosent, pluss merverdiavgiften på toppen med 25 prosent.

– De faktiske insitamentene til å jobbe avhenger derfor i stor grad av skattemessige og ikke realøkonomiske hensyn, skriver de i innlegget der de mener at skattetrykket er så høyt at det går ut over effektiviteten. Et eksempel er innføring av toppskatt, der det koster arbeidstakerne 1,70 kroner å øke inntektene til staten med 1,0 kroner.

– Det er på tide at Finansdepartementet og politikerne tenker mindre på skatteinntekter og fordelingseffekter av enkeltskatter og mer på den totale skattebelastningen og effektivitetstapene i norsk økonomi, lyder anbefalingene fra de to respekterte økonomene.

NB! Hold deg oppdatert: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

Den svake kronen rammer husholdningene direkte fordi alt vi kjøper i, eller fra, utlandet blir dyrere. Samtidig er svak krone gull verdt for staten, siden olje og gass selges i dollar. Dersom dollarkursen stiger 10 prosent, så øker inntektene i norske kroner tilsvarende.

Hva blir resultatet?

Handlingsregelen sier litt forenklet at regjeringen kan bruke tre prosent av verdien til Oljefondet ved starten av året. Stiger verdien med 100 milliarder, kan politikerne øke offentlig forbruk med tre milliarder.

Og nettopp svak krone har en stor del av «æren» for verdistigningen. Ved utgangen av første kvartal var 3.122 milliarder kroner en verdiøkning på grunn av svekket kronekurs. Det er selvsagt et optisk bedrag. Har du 100 dollar i lomma på tur til USA, så får du ikke mer å bruke selv om dollaren stiger i verdi målt mot norske kroner.

Norske politikere har veldig lyst til å bruke pengene våre for oss, og desto mindre tillit til at vi kan bruke pengene våre fornuftig selv. I retorikken snakkes det om «å gi skattelettelser», som om det er en gave at vi beholder mer av lønnen vår og at staten forsyner seg mindre grådig av lønnskontoen.

Vi er inne i et lønnsoppgjør der vanlige ansatte får 5,2 prosent lønnsvekst. Det kompenserer høy prisstigning og en rente som ligger høyt, men dersom ønsket er å gi økt kjøpekraft ville det vært rimelig om staten tok sin andel gjennom lavere skatter.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil fjerne den skadelige arbeidsgiveravgiften på inntekter over 850.000 kroner. Det er bra, men altfor sent.

Hvis vi følger resonnementet til de to kjente økonomene, så vil lavere skatter føre til at folk arbeider mer. Dette er ekstremt viktig i en tid hvor vi trenger all arbeidskraft.

Høyresiden må manne seg opp til å gjøre skatt til et hovedspørsmål ved valget neste år. Med over 17.000 milliarder kroner i Oljefondet og en handlingsregel som åpner for å bruke over 500 milliarder oljefondskroner, vil skattelette kunne gjennomføres uten å kutte en krone i offentlige budsjetter.

QOSHE - Sett ned skattene! - Gunnar Stavrum
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Sett ned skattene!

37 15
14.05.2024

Gunnar Stavrum

Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.

Den svake kronen er en overføring fra vanlige folk til statskassen. Og jo svakere krone, desto større offentlige pengebruk.

Dette er virkeligheten når regjeringen legger fram forslag til revidert nasjonalbudsjett.

To av landets fremste økonomer advarer mot at skatt koster mer enn det staten tar inn. Økonomiprofessorene Torstein Harding (Stavanger) og Magne Mogstad (Chicago) har skrevet et innlegg i Dagens Næringsliv og ser spesielt på skatten på arbeid, som kan komme opp i 55,8 prosent, pluss merverdiavgiften på toppen med 25 prosent.

– De faktiske insitamentene til å jobbe avhenger derfor i stor grad av skattemessige og ikke realøkonomiske hensyn, skriver de i innlegget der de mener at skattetrykket er så høyt at........

© Nettavisen


Get it on Google Play