Gunnar Stavrum

Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.

Med årets tilbud runder statsstøtten per bonde nå en million kroner i året.

Stadig mindre av bøndenes inntekter tas ut i markedet selv om de på mange varegrupper har tilnærmet monopol.

De selvstendig næringsdrivende har blitt de uselvstendige støttemottakerne.

Når man hører bondenæringen argumentere, så høres det ut som om de gjør oss andre en stor tjeneste fordi vi angivelig har outsourcet matproduksjonen til dem. Det er ikke mer sant enn at vi har outsourcet kafé- og restaurantdriften til den bransjen.

I virkeligheten står norske bønder opp om morgenen for å produsere matvarer til et marked, og de har gleden av å kunne ta verdens høyeste matvarepriser fra norske forbrukere.

NB! Hold deg oppdatert: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

Som kjent krevde Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag totalt 3,9 milliarder kroner i årets oppgjør.

Staten tilbyr 2,6 milliarder kroner og følger på den måten opp noen eventyrlige landbruksoppgjør de siste årene.

Glem mangel på sykepleiere, nå går de store pengene til bøndene. I snitt får de 70.000 kroner i økte inntektsmuligheter og får 45.000 kroner mer i lønnsvekst enn gruppene de sammenligner seg med.

De 2,6 milliardene er et spleiselag mellom skattebetalerne og forbrukerne – altså folk flest.

Rundt 525 millioner kroner kommer fra høyere målpriser, eller en avtale om at bøndene kan ta bedre betalt for råvarene de produserer. Mesteparten kommer fra melk og ku, viser statens tilbud.

Bare målt i råvarepriser er dette rundt 350 kroner for en vanlig familie, men når økte råvarepriser har gått igjennom hele verdikjeden, blir matprisene vesentlig høyere en det for kunder en vanlig dagligvarebutikk.

Norge er underlagt regelverket fra WTO mot subsidier, og må rapportere de ulike støttene til handelsorganisasjonen som henholdsvis direkte statsstøtte og såkalt skjermingsstøtte, eller med et litt styggere ord – tollmurer som gjør utenlandske varer dyrere i Norge.

Fra sidelinjen er det interessant å se hvor misfornøyde bøndene er med sitt eget regjeringsparti, til tross for eventyrlige budsjettøkninger de siste årene. Ifølge statens tilbud har budsjettstøtten økt fra 17,5 milliarder kroner for 2022, til 28,9 milliarder kroner i år. Det er en vekst på 65 prosent. Strømstøtten kommer på toppen.

For folk flest betyr det at maten blir dyrere, men at regningen deles mellom skatteseddelen og kassalappen. Da dagens regjering tok over, kom 71,3 prosent av bøndenes inntekter fra markedet, mens den nå er nede på 64,2 prosent.

Med samme tempo er det ikke mange årene før de selvstendige, private næringsdrivende bøndene i hovedsak har blitt mottakere av statsstøtte.