Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

UDI sitt arbeid med å tilbakekalle statsborgerskap og oppholdstillatelser i saker der personer støtter regimet de hevdet å flykte fra, er et prinsipielt viktig skritt. De pågående sakene som gjelder norsk-eritreere viser at myndighetene tar misbruk av asylsystemet på alvor.

Det samme prinsippet bør også gjelde for iranske borgere som har fått beskyttelse i Norge, men som senere viser et helt annet politisk ståsted enn det de oppga ved ankomst.

I Norge bor det mange som fikk asyl fordi de hevdet å være politisk forfulgt av det iranske regimet. De beskrev trusler, fengsling, straff eller tortur. Slike opplysninger blir naturlig nok tillagt stor vekt i asylvurderingen.

Når noen av disse personene senere har etablert seg i Norge, ser vi imidlertid et mønster som ikke harmonerer med historiene de fortalte. De deltar ikke i demonstrasjoner mot regimet i Iran. De viser ingen støtte til iranerne som kjemper mot henrettelser, kvinneundertrykkelse og politistatens vold. De engasjerer seg heller ikke i opposisjonelle miljøer i Norge, til tross for at de........

© Nettavisen