Ernst A. Lersveen
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Vi som opplevde Lillehammer-OL i 1994 husker dette korte TV-glimtet like godt som norsk gulljubel:
Vi ser den norske sekundanten, Per Nymoen, som plutselig får det travelt med å skrive tider og snur seg vekk når finnen Mika Myllylä passerer. Finnen har bare en stav, den andre er brukket.
Nymoen har flere staver, men gir ikke fra seg noen til Myllylä.
For staver er for nordmenn!
Punktum.
Det var ordre fra landslagstrener Inge Bråthen.
Og Nymoen er en lojal mann. Han gjør som han får beskjed om.
Men, endte med å bli OLs svarteper!
– Ja, det stemmer, sier Nymoen når vi mimrer litt 30 år etterpå.
«Svarteper er den som bevisst eller ubevisst er blitt taperen i en sak, enten det er berettiget eller ikke. Mest vanlig er det å definere svarteper som en person som uberettiget får skylden for kritikkverdige forhold».
Og kritikken lot ikke vente på seg. Og det var Nymoen som måtte stå til ansvar – selv om han ikke hadde ansvar.
Nymoen fikk skylden for dårlig Norgesreklame og elendig sportsånd. Noe kalte det Nymoen gjorde, eller ikke gjorde, for en skandale.
– Terje Svabø i NRKs kveldsstudio spurte meg rett ut om hvor den olympiske ånd var! Jeg skal innrømme at det var litt ekkelt en stund. Men, jeg kunne jo ikke gjøre annet enn å legge meg flat.
Jobbet hele livet som journalist/reporter. Startet i lokalaviser, så ti år i NRK, deretter 28 år i TV 2. Har de siste årene jobbet med skisport; spesielt langrenn.
Stavbrekket til Mika Myllylä skjedde på 15 kilometer jaktstart. Det kan tenkes at finnen med stavbrekket gikk glipp av bronsemedaljen. Myllylä var bare sju sekunder bak Silvio Fauner, Italia som ble tredjemann. Bjørn Dæhlie vant foran Vladimir Smirnov.
Episoden har fulgt, eller kanskje også forfulgt Per Nymoen resten av livet. Den første tiden etter OL kunne han ikke vise seg uten å bli konfrontert med «Hvorfor ga du ikke Myllylä stav?»
Og det gikk så langt at Per Nymoen, som har levd et liv i og for skisporten, skrev bok der det som skjedde på Lillehammer i 1994 står sentralt. Og boken fikk naturligvis tittelen
«Gi mannen en stav!»
– Men, Ernst, ikke for å unnskylde meg, hvis du ser klippet med meg fra Lillehammer i -94 en gang til, så legg merke til at jeg skal til å hente en stav idet jeg får se Myllylä, men så kommer jeg på at staver var jo for våre løpere. Og det var for øvrig ingen på møtet kvelden før løpet som var uenig i hvem som skulle få stav. Men, vi så jo ikke for oss dette!
– Fikk du noen unnskyldning fra noen i langrennsledelsen fordi du ble svarteper?
– Nei.
Per Nymoen, hedersmann i norsk skisport:
Unnskyld!
Ble OLs svarteper
10
1
25.02.2024
Ernst A. Lersveen
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Vi som opplevde Lillehammer-OL i 1994 husker dette korte TV-glimtet like godt som norsk gulljubel:
Vi ser den norske sekundanten, Per Nymoen, som plutselig får det travelt med å skrive tider og snur seg vekk når finnen Mika Myllylä passerer. Finnen har bare en stav, den andre er brukket.
Nymoen har flere staver, men gir ikke fra seg noen til Myllylä.
For staver er for nordmenn!
Punktum.
Det var ordre fra landslagstrener Inge Bråthen.
Og Nymoen er en lojal mann. Han gjør som han får beskjed om.
Men, endte med å bli OLs svarteper!
– Ja, det stemmer,........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Mohamad Elmasry
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Petra Lesjak Tušek
Tarik Cyril Amar
Dr Ramzy Baroud
