Eirik Mosveen, politisk redaktør i Avisa Oslo

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Avisa Oslo): I tre år har det pågått en intens bygging av et regjeringskvartal som trolig allerede er utdatert og akterutseilt når det gjelder sikkerhet, en feildimensjonert mastodont i sentrum av byen – og som vil bli så kostbart at det nesten ikke går an å ta summene alvorlig.

Til sommeren skal «Hammersborg-tunnelen» stenges. I tre år. Den skal senkes minst fem meter fra dagens nivå.

Formål: Å sikre oss mot at en ny bilbombe, eller noe som ligner, en gang til skal kunne kortslutte og lamme den norske sentraladministrasjonen.

Biltrafikken, 17.000 kjøretøyer i døgnet, må gå andre steder. Konsekvensene for beboerne og næringslivet i tunnelens nabogater er i beste fall uklar, i verste fall svært skadelig. Både det forrige og det nåværende byrådet bedt om å få prosjektet stoppet. Både Raymond Johansen (Ap) og Eirik Lae Solberg (H) har oppfordret Staten til å stenge tunnelen permanent, men samferdselsministeren har stått på sitt.

Først i 2029 er det «forventet» at arbeidene med det nye regjeringskvartalet er over. Da har det gått 18 år siden terroren rammet i 2011.

Dessverre kan jeg ikke si at jeg går rundt og gleder meg til å se de enorme byggene stå ferdig.

Og jeg har en sterk og kvalifisert mistanke om at jeg ikke er alene blant Oslos innbyggere om denne opplevelsen.

For all del, det skal bli fint å få en slutt på de tilsynelatende utallige og svært omfattende graveprosjektene som har rotet sånn rundt i hjertet av Oslo i det som oppleves som en evighet allerede. Avisa Oslo har lokaler på Youngstorget, så vi har kunnet følge anleggsarbeidene på nært hold, for å si det forsiktig.

For meg virker det som om byggingen har pågått en evighet, men det dreier seg altså bare om tre år.

Først i løpet av 2025 er første byggetrinn over. Samme år begynner andre byggetrinn. Som altså er ferdig i 2029, hvis det ikke blir forsinkelser.

Med andre ord: Om et år eller to er vi halvveis!

Det er heller ikke den ferske, og uvirkelige, nye prislappen på 53,5 milliarder kroner som er utslagsgivende for at jeg ikke greier kjenne noen følelse av lykke for at prosjektet står ferdig om fem år. Selv om det er ille nok.

Grunnen til min tydelige mangel på entusiasme er en annen:

De siste 20–30 årene har Oslo, og med god hjelp av Staten, tatt store og gode, til dels svært gode, valg om utviklingen av byen. Som følge av disse fremstår vi i dag som en moderne, interessant og potent europeisk hovedstad du kan vise fram med stolthet til hvem det skulle være.

Og en by de fleste av oss synes det er en fryd å bo, leve og arbeide i. De riktige beslutningene har stått i kø, der Fjordbyen med alt hva den inneholder, og de nye praktbyggene for våre største kulturinstitusjoner, i sjøkanten, utgjør indrefileten.

Det nye regjeringskvartalet er det store unntaket i denne ellers så lykkelige fortellingen:

En rekke gigantiske bygg i glass og betong, presset sammen på en altfor liten tomt, så midt i sentrum som mulig, som det er grunn til å frykte at vil gjøre en viktig del av sentrum til en tom spøkelsesby, særlig på kveld- og nattetid. Det har da heller ikke manglet på advarsler underveis på hvilke konsekvenser dette kan få for bylivet og byutviklingen.

Jeg er ikke blant dem som mener at det nye regjeringskvartalet ikke blir til å leve med. At det er så stygt at vil være ødeleggende for den positive utviklingen. Jeg synes ikke det er stygt. Jeg synes isolert sett at det er ganske flott. Men det er altfor stort til å passe inn sentrum på så lite plass, det er som om resten av bygningene er blitt vasket på 60 grader. Og derfor har krympet.

Mer enn noe vi ikke kan leve med vil det nye regjeringskvartalet bli stående som et altfor synlig monument over en stor, tapt mulighet for Oslo, både som by for oss som bor her og som hele Norges hovedstad.

Hvis du lurer: Stå midt på Youngstorget og se opp mot historiske Møllergata 19. Bak dukker ett av de nye byggene opp. Tidligere så imponerende Møllergata 19 ser nå ut som et dukkehus. Første gang måtte jeg klype meg i armen. Det så ut som en spøk, som en midlertidig oppsatt filmkulisse.

Den første og langt på vei avgjørende beslutningen ble tatt allerede i januar 2012 under Jens Stoltenbergs andre regjering. Her ble det fastslått at det opprinnelige regjeringskvartalet skulle gjenoppbygges på Hammersborg. Beslutningen ble tatt et halvt år før det offentlige granskingsutvalget – «Gjørv-kommisjonen» – kom med sin knusende........

© Nettavisen