Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Det er tydelig nå at Fensfeltet i Telemark er fullt av sjeldne mineraler som verden skriker etter – som trengs til produksjon av elektronikk, batterier og våpen.

Hvis vi bare hadde fått lov til å sette spaden i jorden.

Dette er mineraler som i dag Kina har kontroll over, enten ved at gruvene er i Kina eller ved at de er i land hvor kineserne har sikret seg eierinteresser.

Kina kontrollerer 90 prosent av de såkalte sjeldne jordarter («rare earth minerals»), og har det siste året innført regler som gir myndigheter mer kontroll over eksporten til vesten. Kommer Vesten i konflikt med Kina må vi spørre Xi Jinping pent om vi får lov til å kjøpe metallene som trengs for å lage våpnene våre.

Det burde være et lykketreff for oss at en mulighet som Fensfeltet dukker opp. Her ligger store verdier vi kan hente opp – det bidrar til beredskap, og det bidrar ikke minst til det grønne skiftet som det er så ettertrykkelig politisk bestemt at vi skal satse på. Her, av alle steder, hvor noen vil etablere næringsvirksomhet som gjennomfører alt som hylles i politiske festtaler – burde vel staten ikke stå i veien?

Skriver om offentlig ressursbruk og er mest kjent som redaktør for den satiriske Facebook-profilen «Sløseriombudsmannen». Søberg er økonom og har tidligere jobbet som controller og porteføljeforvalter.

Byråkratiet vårt rundt det å få satt i gang en ny gruve er så omfattende at situasjonen er helt fastlåst.

Selskapene som siden 2011 har jobbet med å få prosjektet i gang, fikk nylig beskjed om at det fra i dag i beste fall ville ta 10–11 år å få tillatelse til å etablere industriområdet på utsiden av det som kan bli en underjordisk gruve.

«10 til 11 år er dødfødt. Vi kan ikke vente så lenge. Det vil være det samme som å lukke prosjektet», sa Johannes Nævdal, styreleder i Saga Rare Earths, til Teknisk Ukeblad.

Hva er problemet, helt konkret? Planprosesser for all bygging tar tid, men her er det i tillegg et tjern i nærheten som renner videre ut i et vernet vassdrag. Frykten er at vann fra industriområdet kan renne ut hit. Ifølge kommunen har staten aldri noensinne opphevet et slikt vern.

Reguleringsarbeidet er blitt så tungt og komplekst at Nome kommune har bedt staten om å ta over arbeidet hvis det skal være håp om å holde det i gang.

Les også: Xis supervåpen: – Uten dem stanser hele verden

Statsforvalteren er også opptatt av at det er en spesiell rød bille som er å finne i området; den røde Sinoberbillen, Cucujus cinnaberinus. Denne billen som er å finne mange steder fra Agder til Akershus er ikke truet i Norge, men regnes for å være nært truet. Dette er nest beste score på en sekstrinns skala, altså en 5’er hvor 1 er at arten er utryddet mens 6 er at den ikke er truet i det hele tatt.

Grunnen til at den er nært truet er hovedsakelig at Norge er i utkanten av det sentraleuropeiske klimaet den trives best i.

En bille som ikke er truet i Norge, og som finnes hele veien fra Sentral-Europa til Øst-Sibir – skal den stoppe oss fra å sette opp et lite industrianlegg som kan være nødvendig for det grønne skiftet, gull verdt økonomisk, og sikkerhetspolitisk for hele Europa?

Det er flott å ha respekt for artsmangfold, men kom igjen’a! Nå må noen være voksne her og se ting i et større perspektiv. Klarer vi ikke engang å løse denne floken, står det dårlig til med Europa i framtida.

Om det hjelper kan jeg og en dugnadsgjeng gjerne dra til den aktuelle tomta, legge døde trær derfra på en tilhenger, og kjøre dem til et av de andre stedene hvor det er kjent at Sinoberbillen trives. For eksempel i Drangedal hvor det er flere vernede områder i nærheten av Sputnikmuseet.

Nå er det riktignok ikke bare Sinoberbillen som er problemet her. Statsforvalteren trekker også fram at det er harer i området. Harer som finnes over hele Norge (og hele Sverige, Finland og Baltikum), en art som det er lov å jakte på, helt kvotefritt. Du kan gå rundt på Fensfeltet i jaktsesongen og skyte så mange harer du klarer, ingen stopper deg.

Hensynet til harene trekkes likevel fram som et av flere argumenter for at vi skal stoppe en enormt viktig, underjordisk gruve i det samme området. Det er flott at vi tar hensyn, men nå har pendelen svingt vanvittig langt.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) ønsker å løse floken ved å etablere et statlig mineralselskap; et slags gruve-Equinor. Det er supert at hun ser på saken og ønsker at ting skal skje. Men her er vel ikke problemet manglende interesse fra investorer?

Private investorer vil gjerne investere, og har allerede ofret flere hundre millioner i den langtekkelige prosessen med å få etablert gruvedrift på Fensfeltet. Her er rett og slett problemet at de ikke får lov til å grave. Myndighetene må slutte å stå i veien hvis dette skal bli noe av. Det er på reguleringssiden noe må gjøres her, og det vil ikke et statlig gruve-Equinor kunne gjøre noe med.

Cecilie Myrseth burde heller sett på mulighetene for å innføre et hurtigspor som kan skjære gjennom raskere gjennom byråkratiet når det er store nasjonale og internasjonale interesser i spill.

© Nettavisen