Anne Ekornholmen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Nationen): «Trekk innover», ropes det. Jeg veksler blikk med ei dame som står så tett på ansiktet mitt at jeg sliter med å se henne tydelig. Vi kommer ikke nærere hverandre uten å utveksle kroppsvæsker, men vi skjønner at mannen som roper ikke vil bli klemt i togdørene.

Han vil heller ikke bli stående på perrongen. Ikke når toget endelig har kommet, og attpåtil ser ut til å gå videre. Han har unger å hente på SFO, lavt blodsukker og andre ønsker for livet enn at dyrebare ettermiddager skusles bort av Vy og Bane NOR.

Les også: Klarer ikke å bygge en parkeringsplass uten å gå på et solid økonomisk smellkyss

Eller av Norske Tog, Mantena, Baneservice, Jernbanedirektoratet, Samferdselsdepartementet, Stortinget og regjeringa.

Så vi klemmer oss sammen. Litt til. Med svette armhuler, propper i øra, ryggsekker, klaustrofobi og nedtråkka intimsoner. Du kjenner pendlerne på at de ikke snakker. Bare står der, holder ut. Vi har god balanse, for vi har ikke annet å holde oss fast i enn trua på at det går over.

«Som sild i tønne», sa jeg. «Det kalles biomasse nå», svarte kollegaen min tørt.

«Ta hele landet i bruk», sier dem. Det skal være mulig å leve gode liv, med velferdstjenester og like muligheter over hele landet.

Derfor jobber 34........

© Nettavisen