Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi spiser alle mat. Derfor er det viktig at de som lager maten har gode inntektsmuligheter med å produsere den. Senterpartiet gikk til valg på økt sjølforsyning og økte inntekter i jordbruket. Det viktigste tiltaket for å nå dette målet er å gjøre det mer lønnsomt å produsere mat og å føre en aktiv politikk for å ha et landbruk i hele landet.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjeringen har derfor lagt fram en ambisiøs stortingsmelding om å styrke sjølforsyninga til 50 prosent, og med en ambisjon om å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper innen 2027.
Forrige uke ble staten og bøndenes organisasjoner enige om en ny jordbruksavtale. En avtale som er et stort steg på vei mot målene i stortingsmeldinga. Avtalen legger til rette for en inntektsutvikling på 85.600 kroner per årsverk. Det betyr at inntektsgapet tettes med 60.000 kroner per årsverk.
Melkeproduksjon er en bærebjelke for norsk landbruk. Derfor er en omlegging av pristilskudd for melkeproduksjon med uttelling fra 1. juli 2024 viktig, fordi det haster med å styrke økonomien i melkeproduksjonen.
Østfold er et av landets virkelige kornfylker, og avtalen legger til rette for å øke produksjonene av forbruket av norsk korn. Det går rett i kjernen av arbeidet med økt selvforsyning. Dette gjør også den betydelige økningen i beitetilskudd – en støtte til dyr som utnytter ut- og innmark til matproduksjon for deg og meg, og som holder kulturlandskap i hevd. En annen viktig Østfold-produksjon som styrkes er grøntsektoren. Her innføres det blant annet ordninger som gjør det lettere for produsentene å for å ta i bruk ny teknologi.
Innsatsen for å redusere miljøbelastningen fra landbruket styrkes og bevilgningene for en renere Oslofjord økes. Over ti milliarder av jordbruksavtalen går nå til ordninger med klima-, natur- og miljøeffekt.
Velferdsordningene i landbruket gir økt trygghet for bonde og dyr, og er viktig både for rekruttering og for mulighet til å kombinere matproduksjon med familieliv. I dette oppgjøret fortsetter styrkingen av velferdsordningene. Det er også verdt å nevne at vi nå setter i gang et arbeid for å få på plass en ordning for jordbrukskonto etter modell fra tømmerkonto i skogbruket. Dette vil også kunne bidra til å redusere risikoen for enkeltbonden mellom år.
Målet vårt er at det er rammevilkår og inntektsmuligheter i matproduksjonen som bidrar til at vi har et landbruk i hele landet, og slik at ungdom vil ønske seg en fremtid som matprodusenter.
Årets jordbruksoppgjør utvikler og forbedrer landbrukspolitikken. For Senterpartiet og regjeringen er norsk matproduksjon en del av en totalberedskap. I tillegg bidrar norsk matproduksjon til verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting. Bare i Østfold bidrar landbruket med direkte og indirekte med rundt 7.000 arbeidsplasser.
Jordbruksoppgjøret er viktig for bonden og jordbruket, men det er også svært viktig for alle oss andre. Alle oss som er helt avhengig av mat hver eneste dag.
Vi spiser alle mat. Derfor er det viktig at de som lager maten har gode inntektsmuligheter med å produsere den. Senterpartiet gikk til valg på økt sjølforsyning og økte inntekter i jordbruket. Det viktigste tiltaket for å nå dette målet er å gjøre det mer lønnsomt å produsere mat og å føre en aktiv politikk for å ha et landbruk i hele landet.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjeringen har derfor lagt fram en ambisiøs stortingsmelding om å styrke sjølforsyninga til 50 prosent, og med en ambisjon om å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper innen 2027.
Forrige uke ble staten og bøndenes organisasjoner enige om en ny jordbruksavtale. En avtale som er et stort steg på vei mot målene i stortingsmeldinga. Avtalen legger til rette for en inntektsutvikling på 85.600 kroner per årsverk. Det betyr at inntektsgapet tettes med 60.000 kroner per årsverk.
Melkeproduksjon er en bærebjelke for norsk landbruk. Derfor er en omlegging av pristilskudd for melkeproduksjon med uttelling fra 1. juli 2024 viktig, fordi det haster med å styrke økonomien i melkeproduksjonen.
Østfold er et av landets virkelige kornfylker, og avtalen legger til rette for å øke produksjonene av forbruket av norsk korn. Det går rett i kjernen av arbeidet med økt selvforsyning. Dette gjør også den betydelige økningen i beitetilskudd – en støtte til dyr som utnytter ut- og innmark til matproduksjon for deg og meg, og som holder kulturlandskap i hevd. En annen viktig Østfold-produksjon som styrkes er grøntsektoren. Her innføres det blant annet ordninger som gjør det lettere for produsentene å for å ta i bruk ny teknologi.
Innsatsen for å redusere miljøbelastningen fra landbruket styrkes og bevilgningene for en renere Oslofjord økes. Over ti milliarder av jordbruksavtalen går nå til ordninger med klima-, natur- og miljøeffekt.
Velferdsordningene i landbruket gir økt trygghet for bonde og dyr, og er viktig både for rekruttering og for mulighet til å kombinere matproduksjon med familieliv. I dette oppgjøret fortsetter styrkingen av velferdsordningene. Det er også verdt å nevne at vi nå setter i gang et arbeid for å få på plass en ordning for jordbrukskonto etter modell fra tømmerkonto i skogbruket. Dette vil også kunne bidra til å redusere risikoen for enkeltbonden mellom år.
Målet vårt er at det er rammevilkår og inntektsmuligheter i matproduksjonen som bidrar til at vi har et landbruk i hele landet, og slik at ungdom vil ønske seg en fremtid som matprodusenter.
Årets jordbruksoppgjør utvikler og forbedrer landbrukspolitikken. For Senterpartiet og regjeringen er norsk matproduksjon en del av en totalberedskap. I tillegg bidrar norsk matproduksjon til verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting. Bare i Østfold bidrar landbruket med direkte og indirekte med rundt 7.000 arbeidsplasser.
Jordbruksoppgjøret er viktig for bonden og jordbruket, men det er også svært viktig for alle oss andre. Alle oss som er helt avhengig av mat hver eneste dag.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Vi tar matproduksjon på alvor
76
1
22.05.2024
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi spiser alle mat. Derfor er det viktig at de som lager maten har gode inntektsmuligheter med å produsere den. Senterpartiet gikk til valg på økt sjølforsyning og økte inntekter i jordbruket. Det viktigste tiltaket for å nå dette målet er å gjøre det mer lønnsomt å produsere mat og å føre en aktiv politikk for å ha et landbruk i hele landet.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjeringen har derfor lagt fram en ambisiøs stortingsmelding om å styrke sjølforsyninga til 50 prosent, og med en ambisjon om å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper innen 2027.
Forrige uke ble staten og bøndenes organisasjoner enige om en ny jordbruksavtale. En avtale som er et stort steg på vei mot målene i stortingsmeldinga. Avtalen legger til rette for en inntektsutvikling på 85.600 kroner per årsverk. Det betyr at inntektsgapet tettes med 60.000 kroner per årsverk.
Melkeproduksjon er en bærebjelke for norsk landbruk. Derfor er en omlegging av pristilskudd for melkeproduksjon med uttelling fra 1. juli 2024 viktig, fordi det haster med å styrke økonomien i melkeproduksjonen.
Østfold er et av landets virkelige kornfylker, og avtalen legger til rette for å øke produksjonene av forbruket av norsk korn. Det går rett i kjernen av arbeidet med økt selvforsyning. Dette gjør også den betydelige økningen i beitetilskudd – en støtte til dyr som utnytter ut- og innmark til matproduksjon for........
© Moss Avis
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Mohamad Elmasry
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Petra Lesjak Tušek
Tarik Cyril Amar
Dr Ramzy Baroud
