Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg er glad i våren, i landet vårt, i fellesskapet med andre, i å synge og ikke minst i det norske flagget som gir meg positiv nasjonalfølelse. Alt dette knyttes for meg sammen på den festdagen 17. mai er.
På 17. mai feirer vi vår historiske og demokratiske arv, og vi hører taler som reflekterer over hva som har formet oss og gitt oss de verdiene vi bygger vårt fellesskap på. Vi feirer grunnloven fra Eidsvoll i 1814, som åpnet veien for utviklingen av det moderne, demokratiske Norge.
Men vet du at det var Magnus Lagabøters landslov som markerte starten på det lovsamfunnet vi kjenner i dag? Magnus Lagabøtes landslov er 750 år i år og var det første vellykkede forsøket i europeisk sammenheng på å lage en lov som gjaldt for hele riket. Loven var populær i Norge og fastslo likhet for loven, den styrket blant annet rettighetene til kvinner og fattige.
Det viktigste ved landsloven er at den etablerte et rettssystem som faktisk varte i mer enn 500 år. Det ble viktig for utviklingen og styringen av det norske riket fra middelalderen til etableringen av det moderne Norge.
I 2024 kan vi feire 750 år med én felles lov for styringen av Norge. Over 500 år med landslov og 210 år med grunnlov og Stortinget.
Grunnloven skal fortsatt trygge våre rettigheter, gi styringsregler som beskytter demokratiet og målbærer felles verdier og normer for samfunnet. Med uforutsigbare statsledere andre steder i verden, er jeg svært takknemlig for vårt norske demokratiske styresett.
Norge er på mange måter et annerledesland og vi liker det. Vi feirer nasjonaldagen med barnet, sekkeløp og bløtkaker i stedet for militærparader.
Jeg er glad i å synge. Det å stå og synge Ja vi elsker på 17. mai, gjerne sammen med mange, kjenne det tykner akkurat såpass i halsen at jeg vet det berører meg i år også, er godt.
Jeg er også glad i sangen «Det går et festtog gjennom landet». Den innholdsrike sangen vant Stortingets konkurranse i anledning grunnlovsjubileet for ti år siden, og starter slik:
Det går et festtog gjennom landet!
I by og dal, ved fjell og fjord.
Vi svinger flagget stolt for Norge,
Med hurra-rop i fra syd og til nord.
I år gleder jeg meg til å ha på meg nysydd bunad, Vestfold Husflidslags kvinnebunad, 32-modell i ny grønn variant. Det er tradisjon, håndverk, og verdier for nye generasjoner. Slik jeg nå overlater bunaden jeg fikk til konfirmasjonen til datteren min, som igjen har en datter som kanskje en dag vil arve min bunad.
Det fint å tenke på de lange linjene fra landsloven som ble til for 750 år siden til i dag. Jeg er takknemlig for at vi i Norge har et levende demokrati og folkestyre. Men det må som bunadsølvet pusses og vedlikeholdes!
Et levende folkestyre krever engasjerte borgere som deltar der vi kan. Og samtidig handler det om hvor viktig det er å ha et samfunn der både sterke og svake har sine representanter som taler deres sak og der alle blir regnet med.
Fortsatt må vi jobbe for at stadig flere skal bli regnet med, både i Norge og ikke minst i resten av verden. Fremdeles skal vi oppmuntre hverandre til å være like modige som Eidsvollsmennene var for 210 år siden, så flere får de samme mulighetene som oss.
Det går et festtog gjennom tiden
Der slekter har satt dype spor.
Med sine valg gav de oss framtid.
Se, våre røtter de spirer og gror.
Refreng:
Hurra! Vi marsjerer og vi synger
Sanger i rødt, hvitt og blått.
Kjenner frihetens rytme i kroppen.
Fylt av glede for landet vårt.
Jeg er glad i våren, i landet vårt, i fellesskapet med andre, i å synge og ikke minst i det norske flagget som gir meg positiv nasjonalfølelse. Alt dette knyttes for meg sammen på den festdagen 17. mai er.
På 17. mai feirer vi vår historiske og demokratiske arv, og vi hører taler som reflekterer over hva som har formet oss og gitt oss de verdiene vi bygger vårt fellesskap på. Vi feirer grunnloven fra Eidsvoll i 1814, som åpnet veien for utviklingen av det moderne, demokratiske Norge.
Men vet du at det var Magnus Lagabøters landslov som markerte starten på det lovsamfunnet vi kjenner i dag? Magnus Lagabøtes landslov er 750 år i år og var det første vellykkede forsøket i europeisk sammenheng på å lage en lov som gjaldt for hele riket. Loven var populær i Norge og fastslo likhet for loven, den styrket blant annet rettighetene til kvinner og fattige.
Det viktigste ved landsloven er at den etablerte et rettssystem som faktisk varte i mer enn 500 år. Det ble viktig for utviklingen og styringen av det norske riket fra middelalderen til etableringen av det moderne Norge.
I 2024 kan vi feire 750 år med én felles lov for styringen av Norge. Over 500 år med landslov og 210 år med grunnlov og Stortinget.
Grunnloven skal fortsatt trygge våre rettigheter, gi styringsregler som beskytter demokratiet og målbærer felles verdier og normer for samfunnet. Med uforutsigbare statsledere andre steder i verden, er jeg svært takknemlig for vårt norske demokratiske styresett.
Norge er på mange måter et annerledesland og vi liker det. Vi feirer nasjonaldagen med barnet, sekkeløp og bløtkaker i stedet for militærparader.
Jeg er glad i å synge. Det å stå og synge Ja vi elsker på 17. mai, gjerne sammen med mange, kjenne det tykner akkurat såpass i halsen at jeg vet det berører meg i år også, er godt.
Jeg er også glad i sangen «Det går et festtog gjennom landet». Den innholdsrike sangen vant Stortingets konkurranse i anledning grunnlovsjubileet for ti år siden, og starter slik:
Det går et festtog gjennom landet!
I by og dal, ved fjell og fjord.
Vi svinger flagget stolt for Norge,
Med hurra-rop i fra syd og til nord.
I år gleder jeg meg til å ha på meg nysydd bunad, Vestfold Husflidslags kvinnebunad, 32-modell i ny grønn variant. Det er tradisjon, håndverk, og verdier for nye generasjoner. Slik jeg nå overlater bunaden jeg fikk til konfirmasjonen til datteren min, som igjen har en datter som kanskje en dag vil arve min bunad.
Det fint å tenke på de lange linjene fra landsloven som ble til for 750 år siden til i dag. Jeg er takknemlig for at vi i Norge har et levende demokrati og folkestyre. Men det må som bunadsølvet pusses og vedlikeholdes!
Et levende folkestyre krever engasjerte borgere som deltar der vi kan. Og samtidig handler det om hvor viktig det er å ha et samfunn der både sterke og svake har sine representanter som taler deres sak og der alle blir regnet med.
Fortsatt må vi jobbe for at stadig flere skal bli regnet med, både i Norge og ikke minst i resten av verden. Fremdeles skal vi oppmuntre hverandre til å være like modige som Eidsvollsmennene var for 210 år siden, så flere får de samme mulighetene som oss.
Det går et festtog gjennom tiden
Der slekter har satt dype spor.
Med sine valg gav de oss framtid.
Se, våre røtter de spirer og gror.
Refreng:
Hurra! Vi marsjerer og vi synger
Sanger i rødt, hvitt og blått.
Kjenner frihetens rytme i kroppen.
Fylt av glede for landet vårt.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Mohamad Elmasry
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Petra Lesjak Tušek
Tarik Cyril Amar
Dr Ramzy Baroud
visit website
