Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tirsdag 30. april drøftet Utenriks og forsvars komiteen i Stortinget Utenriksministerens redegjørelse mht EU/ EØS. Dvs Det europeiske fellesskap og den avtale Norge har med tilgang til det indre marked. Det vil si hvor og med hvem næringsliv i Norge kan handle med letthet. Dette interesserer deg kanskje ikke? Det burde det. Hverdagen til hver enkelt av oss og næringsliv preges nettopp av dette? Og tro meg, EU er mer enn en handelsavtale med Norge.

Entusiasmen for at en utredning fra EØS-utvalget (Eldring utvalget)slår fast hvor avgjørende viktig EØS-avtalen er for norske interesser, og at det ikke er realistisk å tenke en alternativ tilknytningsform som ivaretar norske interesser bedre. Tydeligere skudd for baugen kunne ikke Senterpartiet fått. All de tid deres fanesak er en løsere tilknytning til EU enn en slik avtale.

Men er dette da lagt dødt? Nei da! Høyre hadde gjerne sett at Eldring utvalget hadde hatt et mandat til å vurdere konsekvensene av et fremtidig norsk medlemskap i EU. Minst to generasjoner har gått glipp av det. Ikke fordi vi tror EU medlemskap løser alt, men fordi vi ikke er redd for kunnskap om hva vi er tjent med for den norske befolkning og næringslivet.

Jeg og Høyre frykter ikke slik kunnskap. Høyre vil arbeide for å få på plass et tilsvarende fremtidsrettet kunnskapsgrunnlag, som det utvalget har levert om årene som ligger bak oss. Høyre vil ved neste korsvei – og forhåpentligvis i regjering, sørge for det. Ha oppmerksomhet om fredmtiden. De partier som fortsatt står for ren motstand mot EØS-avtalen bør ta en tenkepause og vurdere sitt standpunkt grundig. Mye av EØS-skepsisen har vært knyttet til energifeltet. En fersk dom fra Høyesterett slår fast at Stortingets vedtak om tilslutning til energibyrået ACER var lite inngripende.

Det er ikke hold i påstandene om EU som et slags antidemokratisk monster som sluker Norges mulighet til å fatte beslutninger på områder av viktig samfunnsinteresse. Jeg finner det interessant at EØS-motstanderne som snakker på inn- og utpust om sjølråderetten ikke ser ut til å ha reflektert over muligheten til å nå frem med nasjonale prioriteringer i verden slik den faktisk er. Retten til selv å bestemme å ikke være med på beslutninger som angår oss, er lite forlokkende. Det er å svikte lederskap. Høyre hadde nylig en høring med næringsliv og sivilsamfunnsorganisasjoner om sårbarheter ved EØS-avtalen. Flere av dem etterlyste en ny tilnærming til hvordan vi arbeider med EØS-saker i Norge. Vårt selvvalgte utenforskap gjør det krevende å utøve reell innflytelse på lovgivningsprosesser i EU.

Næringslivet og organisasjonene er godt representert i Brussel og sentrale europeiske hovedsteder og er ofte langt foran det politiske Norge i kunnskap om pågående prosesser. Vi vet at Danmark har en strukturert prosess for å involvere næringslivet i tidlig fase, og det bør Norge se på. Utenriksministeren understreket betydningen av samarbeid med EU i den nåværende sikkerhetssituasjonen. Det er avgjørende. EUs initiativ på forsvarsområdet har til blitt møtt med en viss skepsis, som noe som stjeler ressurser fra NATO.

Det er vi forbi. EU konkurrerer ikke mot NATO, det utfyller NATO. EU har en verktøykasse til for eksempel utvikling av militærindustriell kapasitet og militær mobilitet, som det er i norsk........

© Moss Avis