Kommunene er ikke helsetjenestens «bakgård»
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Det er bred enighet om at det norske helsevesenet står foran store utfordringer. Det blir flere eldre, færre yrkesaktive, strammere økonomiske rammer og økende forventninger til kvalitet og tilgjengelighet.
Helsereformutvalget er nedsatt nettopp for å peke ut en vei videre. Det gjør det desto viktigere at utvalgets analyser bygger på en fullgod forståelse av hele helsetjenesten, også den delen som leveres i kommunene. For uten kommunene finnes det ikke noe helhetlig helsevesen.
Kommunale helse- og omsorgstjenester har gjennomgått en omfattende endring de siste tiårene. Særlig etter samhandlingsreformen i 2012 har kommunene fått ansvar for stadig mer medisinsk avansert behandling.
Eksempler er intravenøs antibiotika, palliativ behandling, avansert sårbehandling, kreftomsorg og oppfølging av pasienter med sammensatte lidelser som tidligere lå klart til spesialisthelsetjenesten.
Dette er ikke lenger et framtidsbilde – det er dagens virkelighet i norske kommuner.
Samtidig har kompleksiteten i pasientbildet økt. Mange av kommunenes pasienter lever med flere kroniske og ofte gjensidig forsterkende sykdommer, kombinert med psykiske lidelser, funksjonsnedsettelser eller sosiale utfordringer.
Dette er pasientforløp som ikke lar seg løse gjennom én........
