Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For mange er den uavklarte tiden etter et livstruende sykdomsforløp en ulidelig tid der redselen for tilbakefall kaster lange skygger over gleden over at man kanskje har blitt frisk. Ventetiden mellom kontroller kan virke uendelig, og den psykiske helsa vil for en god del mennesker bli preget av usikkerhet og mangel på kontroll. Det er ikke uvanlig å utvikle frykt for tilbakefall eller helseangst.

Stadig flere lever videre etter alvorlig sykdom, med kreft som et tydelig eksempel. Nå overlever rundt fire av fem mennesker i over fem år hvis vi ser alle kreftformer samlet. Midt i gleden over å oppleve behandling som virker, kan usikkerhet og frykt for tilbakefall og ny sykdom legge et konstant trykk på livskvaliteten og den psykiske helsa.

Det samme kan gjelde etter andre alvorlige sykdommer.

I våre organisasjoner Angstforeningen og Rådet for psykisk helse møter vi mennesker som beskriver at sykdommen i prinsippet er ferdigbehandlet, men at frykten ikke slipper taket. Noen forteller at de ikke lenger klarer å skille mellom vanlige kroppslige fornemmelser og tegn på at noe alvorlig er galt, og at mye av hverdagen går med til å overvåke kroppen.

Uro og leting etter tegn

Hvordan vi tar med oss og bearbeider opplevelsene våre vil variere, og mange opplever at sykdomserfaringen og følelsen av at kroppen har sviktet, preger dem selv om behandlingen er vellykket. Selv om kontrollene viser gode svar, og det medisinske forløpet er ferdig, kan uroen bli værende.

Frykten kan ofte dreie seg om at kroppslige endringer som en ny smerte, nyoppstått kløe, prikking, et........

© Haugesunds Avis