Skrevet av: Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap, Norges arktiske universitet.

Nord-Norges felles regionsykehus, UNN, er under angrep. Krefter i Nordland følger en strategi som i praksis kan bety at det ikke lenger blir mulig å opprettholde denne hjørnesteinen i landsdelens spesialisthelsetilbud. At det også vil ødelegge et potensielt livsviktig helsetilbud for Nordland fylkes egen befolkning, synes ikke å bekymre de politiserende nordlandstrategene nevneverdig.

Da universitetssykehuset ble etablert for drøyt 50 år siden, var det regjeringens hovedgrep for å bøte på den da dramatiske ulikheten i helsetilbud og helsetilstand for den nordnorske befolkningen sammenlignet med landet for øvrig. Helt fram til slutten av 1960 årene, da landsdelens befolkning utgjorde om lag 10 prosent av Norges befolkning, var kun 3 prosent av alle i Norge som fikk spesialisthelsetjenester folk fra Nord-Norge.

Denne underbehandlingen var en viktig årsak til en betydelig oversykelighet og overdødelighet blant folk fra nord sammenlignet med den øvrige norske befolkningen. 50 år med universitetssykehus har imidlertid ført til en klar helsemessig forbedring og utjamning mellom Nord-Norge og resten av landet.

Denne institusjonen bidrar tungt med forskning, behandling og ikke minst; med utdanning av helsepersonell. Brorparten av praktiserende legespesialister i landsdelen – også i Nordland – er utdannet ved regionsykehuset. Det finnes knapt familier i Nord-Norge (heller ikke i Nordland) der ikke et eller flere familiemedlemmer eller bekjente har mottatt avgjørende spesialisthelsehjelp fra landsdelens felles regionsykehus.

Det er nettopp dette møysommelig oppbygde nordnorske regionsykehuset som nordlandsstrateger ønsker å rive ned – eller i alle fall desimere slik at landsdelen i stedet for å ha et kraftfullt felles universitetssykehus i beste fall ender opp med........

© Harstad Tidende