Du vet den følelsen du får, når de aller første lysene pryder gjerdet og desember er i anmarsj? Når mørket tvinges et lite skritt tilbake og gjør hele nabolag mykere i kantene. Vi går litt saktere når snøen faller. Vi lytter litt mer. Vi håper litt sterkere.

Likevel er det nettopp i denne tiden, når verden pyntes og tempoet senkes, at noen kjenner en ny stillhet komme krypende. Julen henter frem minner, savn og små sår som ellers ligger stille. Og selv den som alltid ler høyt, kan bli overrasket av hvor tomt det kan føles inni seg.

Ensomhet har ikke et ansikt. Den kan krype inn under dørstokken til den mest omgjengelige du kjenner. Den sitter ikke nødvendigvis alene. Den kan være til stede i........

© Driva