Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

For nesten 13 år siden sprengte en høyreekstremist en 500 kilos bombe i regjeringskvartalet. Etter å ha drept åtte mennesker i eksplosjonen, gikk terroristen i land på AUFs egen øy. Der tok han livet av 69 mennesker på sommerleir.

Vi mistet tre unge jenter fra Drammen. De var tre av 22. juli-terrorens yngste ofre: Sharidyn Svebakk-Bøhn (14 år), Modupe Ellen Awoyemi (15 år) og Birgitte Smetbak (15 år).

22. juli er først og fremst en dag hvor 77 familier minnes et umenneskelig tap, og sitter med en sorg de fleste andre ikke kan forestille seg.

Midt oppe i den nasjonale sorgen sitter de etterlatte med tapet av en datter, sønn, forelder, ektefelle, barnebarn eller et søsken. En sorg de må bære hver eneste dag, men som blir enda tyngre i ukene og dagene rundt 22. juli.

Når vi snakker om 22. juli, må vi snakke om ekstremisme og om hvorfor det skjedde. Men vi må aldri glemme de som ble drept, de som overlevde og de som ble igjen.

Ungdommer ble drept fordi de var AUF-ere, men de var også veldig mye mer enn det.

De kan aldri bare være navn på et minnesmerke, de må huskes for menneskene de var. Vi skylder de som ble drept, de som overlevde, og de som ble igjen, å snakke om holdningene bak terror, for bare sånn kan vi........

© Drammens Tidende