Da jeg begynte som ansatt i trosopplæringen, var det som å bli tildelt et surfebrett med forventningen om å surfe på trosopplæringsbølgen som skylte gjennom landet. Den kom med egne opplegg med fancy navn, og jeg fikk inntrykk av at trosopplæringen var en egen skute som seilte på siden av menighetens vante og, for mange, kjedelige gudstjenesteliv – et liv der barn visstnok ikke passet inn.

I........

© Dagen